Ok, jeg vet at jeg kjøpte meg nye sko i forrige uke. Flotte røde lakksko. Jeg har ennå ikke innviet de. Hadde tenkt å ha de på på lørdag da Gamle Gubben Grå og jeg var i byen for å drikke kaffe-latte, men så var det meldt styrtregn. Jeg ville ikke at skoene skulle bli våte på den første turen.
Så jeg dro til byen med de litt godt slitte skoene jeg har vandret rundt i de siste ukene. De jeg fant frem fra innerst i skapet da spaserskoene mine gikk i søpla etter at jeg oppdaget hull i de. Hvor lenge det er siden jeg kjøpte disse litt slitte tøyskoa er jeg usikker på. 2020 eller deromkring. Nei, når jeg tenker etter var det i 2021. Det er derfor den ene skoen er mer slitt enn drn andre. Jeg kjøpte de mens jeg hinket rundt på ett bein med krykker
Vi hadde drukket kaffe-latte og var på vei tilbake til bilen. Vi var bare på senteret og bilen sto i parkeringshuset, så jeg kunne ha spradet trygt rundt i røde lakksko uten å være engstelig for styrtregn. Jeg derimot labba rundt i disse slitte skoene som jeg kjente at fremdeles var våte etter siste regnskyll.
På et bord merket med 70% salg fikk jeg øye på skoene på bildet over! Helt nydelige spasersko som så ut som en drøm å ha på føttene. De fantes til og med i min størrelse. Legen har jo sagt at jeg skal behandle føttene mine som gullklumper. Da kan jeg ikke stappe de ned i fuktige, råe sko. Nei gullklumpene mine fortjener god passform, solide såler og mykt skinn. Så for 298,- kr ble skoene mine. Skinnpleie kjøpte jeg og. Det er ikke bare gullklumpene men også skoene som trenger pleie.
Nå har jeg smurt skoene inn med skinnpleie så de er klare til bruk når jeg senere i dag skal sprade rundt på Coop extra.
Du og jeg. Vi har vært sammen siden desember 1989. Bodd sammen siden høsten 1990, og om litt over en måned har vi vært mann og kone i 30 år. Vi har vadret på livsveien sammen fra vi var unge voksne i 20-åra til vi nå er rundt 60. Hengt sammen i over 35 år, mer enn halve livet.
Det har vært en del “høl og humper” på den veien, absolutt ingen autostrada. Men vi har traustig vandret videre. Støttet hverandre når det trengs.
Veien foran oss ligger i tåke, vi vet ikke helt hva som venter. Kanskje er det like greit. Vi bare trasker sakte videre. Ett skritt av gangen. Mer opptatt av her og nå enn hva som måtte komme rundt neste sving eller neste bakketopp.
Du og jeg. Vi to sammen. Vi har vært ute en vinnternatt før. Vi kommer gjennom dette og. Sammen. Du og jeg.
Hundene og jeg har vært ute på tur i dag og. 3,5 km langs en brusende elv. Sogna denne gangen. Før gikk Riksvei 7 her, nå er det gang- og sykkelvei. Flat og lett tur i dag. Begynner å kjenne i ryggen at det har vært litt mye trasking de siste dagene.
Svippet bortom og hentet Eldste Sønn på hjemveien, Han fyller 29 år i dag, og jeg hadde bedt han hjem på middag. Så i ettermiddag og kveld har vi kost oss med taco mens skravla har gått. Diskutert alt fra det amerikanske presidentvalget, via en vikinghjelm noen vil plassere som et landemerke her ved Hønefoss til slaveopprør i Vest-India.
Da vi trodde vi var mer enn mette nok kom isbilen. Tre kartonger med is ble kjøpt. Vanskelig å velge når alle har hver sinn yndlings-is. Litt oppgitt forklarte jeg at fryseren var full. Jeg har ikke plass til tre kartonger med is. Intet problem. Guttene spiste is til det nesten tøyt ut av ørene deres, og de fant plass i fryseren til resten.
Nå kjører Gamle Gubben Grå Eldste Sønn hjem. Nok en god dag i Drømmehuset. Jeg har kost meg med familien min. Gamle Gubben Grå spiste godt til middag, det var godt å se. Han hjalp og til med is-spisingen og fikk i seg to is. Det har i grunn vært en god helg.
Staselige karer, ikke sant? Bildet er tatt av fotograf Narve Skarpmoen en gang mellom 1900 og 1930 i følge Digitalarkivet. Jeg håper inderlig det er tatt før 1922. Han flotte mannen på bildet, han med “cowboy-hatten” er Walther Rathenau, han ble drept i 1922.
Om morgenen 24. juni 1922 var Rathenau på vei til sitt kontor i Tysklands utenriksdepartement. Han kjørte i en åpen NAG kabriolet. I en sving kjørte en stor bil opp på siden av Rathenaus bil. Det ble skutt med maskinpistol mot Rathenau og en håndgranat ble kastet mot bilen hans.
Du har ikke så mye å stille opp med mot maskinpistolsalver og håndgranater når du sitter i en slik bil.
Man kan på mange måter si at attentatet på Walther Rathenau var et forventet attentat. Politiet hadde på forhånd advart Rathenau om risikoen for angrep, men han avslo ethvert sikkerhetstiltak. Og satte seg altså i en åpen bil og kjørte til kontoret.
Bakgrunnen for politiets advarsel var at etter en rekke såkalte Feme-mord, gikk den nasjonalistiske pressen nærmest utilslørt inn for nye attentater mot andre jødiske politikere. Feme-mord var en rekke politisk motiverte mord i Weimarperiodens Tyskland som ble begått fra 1919 og frem til 1924 av det organiserte tyske ytre høyre, mot politiske motstandere som de anså for å være forrædere.
Uttrykket feme eller femedomstol kommer av navnet på bestemte domstoler i Det tysk-romerske riket, fra 1200- til 1500-tallet. Et kjennetegn ved prosessene var at de foregikk i hemmelighet. Under Weimarrepublikken ble begrepet tatt i bruk på ny, og brukt om mord som var organisert av nasjonalistiske organisasjoner, som for eksempel Organisation Consul.
Som jøde, og fremtredende politiker anså politiet Walther Rathenau som et mulig attentatsmål, noe de fikk rett i. Og gjerningsmennene var tilknyttet Organisation Consul, en nasjonalistisk, antisemittisk og antikommunistisk terroristorganisasjon som eksisterte fra mars 1920 til juli 1922 under Weimarrepublikken i Tyskland. Den var organisert som et militært hemmelig selskap og forsøkte gjennom politiske mord å ødelegge republikkens demokratiske system.
Den antatt underliggende beveggrunn bak angrepet på Rathenau var et komplott mot regjeringen og Weimarrepublikken. Dette ble imidlertid dysset ned av utenrikspolitiske grunner. At Rathenau som utenriksminister i april samme år hadde undertegnet Rapalloavtalen gjorde han ikke noe mer populær blant de i ytre høyre. Rapalloavtalen var en traktat mellom Sovjet-Russland (som ble Sovjetunionen senere samme år) og Tyskland.
Hvorfor sitter jeg her en søndag morgen og skriver om politiske drap som foregikk for over 100 år siden? Slik jeg ser det er det viktigste vi kan gjøre med historien er å lære av den. Organisation Consul opphørte muligens å eksistere i 1922, men det er nok av nasjonalistiske og antisemittisk terroristorganisasjoner. Legger vi til antiislamistiske og fremmedfiedtlige organisasjoner blir lista relativt lang.
Partier på Ytre Høyre side i Europeisk politikk har skremmende stor fremgang for tiden. Jeg føler det viktig og riktig å rope et stort varsku. Det er så mange likhetstrekk fra mellomkrigstidens Europa at det er skremmende. Har vi overhode ikke lært?
I Tyskland i 1920-årene gikk den nasjonalistiske pressen nærmest utilslørt inn for nye attentater mot politikere og andre som ikke hadde de samme politiske meningene som dem. De mente at mord og attentat var veien å løse politiske uenigheter.
I dag kan man daglig lese enkle løsninger på kompliserte samfunnsspørsmål. Gjerne preget av fordommer mot mennesker basert på religion, etnisitet, eller seksuell legning. Jo mer vanlige slike uttalelser blir, jo mer vi ser bort og lar de stå uimotsagt, jo større er faren for at noen setter ordene og tankene ut i handling. Slik vi så i mellomkrigstidens Tyskland, eller i Norge 22. juli 2011, 25, juni 2022 eller 10. august 2019 da Johanne Zhangjia Ihle-Hansen ble drept.
Det har vært en god dag. Vi har vært i byen og drukket kaffe-latte, Gamle Gubben Grå unte seg Napoleonskake. Det kan han gjøre med god samvittighet. Han har alltid vært slank, men nå er det snart bare skinn og bein igjen av han. Jeg spiste is. Er ikke så glad i Napoleonskake.
Middag er laget og spist. Grønnsaks-bolognese med sopp. Kan være litt grønn av og til og droppe kjøtt. Unte oss litt rødvin både i gryta og i glasset. Det er jo tross alt lørdag.
Hundene har blitt luftet både en og to ganger. Vi passer på mellom regnbygene. Nå lyner og tordner det utenfor veggene igjen. Er nok ikke lenge før det kommer noen byger med styrtregn – igjen. I år heller jeg mer vann ut av blomsterpottene enn jeg vanner. Blir nok en stund til hundene får den siste kveldsturen i kveld. Jeg har ingen planer om å ta kveldstur og kveldsdusj samtidig.
Squash-plantene fortsetter å levere. Jeg har spist mye squash rett fra hagen. Blant annet i denne denne terten. Ja, og i en karrigryte med svin her om dagen. Jeg har og frosset ned 5 poser med squash som kan nytes ut over høst og vinter når det er tomt i hagen.
I dag så jeg at noen av squashene begynte å bli myke og gule, ja en var til og med brun… Plantene står litt tett, og det har vært litt mye nedbør i det siste. Jeg finner meg ikke i at squashen min råtner på rot. Jeg har jo tenkt å nyte godt av den til annet enn kompost. Så selv om det regnet tok jeg meg tid til å høste inn den squashen som er moden, samt få de som det er for sent med over i kompostbingen.
Kjøkkenvekta viser at jeg plukket inn 2,8 kg med squash i dag. Har nok spist opp rundt 2 kilo fra før i sommer, og det er mer på vei.
Squash er en plante det er lett å få til, gir rikelig med avling og ser flott ut i kjøkkenhagen. Sånt liker jeg.
Ser at det begynner å komme gresskar på gresskarplantene og. Vi har gått for noen små gresskar i år, og ikke de store man forbinder med Halloween. Det står at de må høstes når de er 5 til 10 cm. Så jeg må vel passe på de og høste før de blir for store.
Folk kunne jo få inntrykk av at jeg har grønne fingre, noe som overhode ikke er tilfelle. Jeg går for ting som er enkle å få til, da er kjøkkenhage gøy.
Slapp av det har ikke rabla for denne kjerringa riktig ennå. Jeg har ikke, og jeg presiserer IKKE, begynt med julebaksten. Jeg er og fullstendig klar over at det er juli og ikke jul. Nei julesangen i overskriften og det litt julete arkivbilde av julebaksten i 2022 skyldes selvsagt Vibbedille.
Tenk jul nå, spar penger. skriver Vibbedille. Det er et godt råd flere burde følge. Jeg tenker julegaver hele året, og kjøpte den første i januar. Du vet, når du står i en butikk og ser en ting du bare tenker at den, den hadde vært perfekt til det og det menneske, ja så kjøper jeg den der og da. Tenker ikke at det skal jeg notere meg bak øret til midten av desember når jeg stresser rundt for å kjøpe julegaver. Tro meg, da er hjernen blåst for det du noterte deg bak øret eller andre steder i hodet 9 måneder tidligere. Og skulle du være så heldig å komme på det igjen, kan du være sikker på at det er rett etter at du har brukt litt mer penger enn du egentlig hadde tenkt på noe du er usikker på om vedkommende egentlig blir så glad for. Eller så er det utsolgt for lengst.
Nå sparer kanskje jeg mer tid enn penger på mine julegaver, i det minste de jeg har kjøpt til nå. Tid er også penger, og det å få rydda vekk noe av julestresset før desember er alltid greit. Det pleier alltid å være nok av ting du har lyst til å få gjort i desember. Du skal jo vaske hele huset fra kjeller til loft, pusse sølvtøyet innerst i skapet, bake kaker, lage sylte, rull og plukkefinke, sursild, karameller og hjemmelaget julepynt. Du skal på litt mange julebord og enda flere julekonserter for ikke å snakke om juleavslutninger.
Ett år opp i alt dette pluss full jobb og gamle foreldre som trengte en del omsorg og ikke minst hjelp, det var jo snart jul, og de skulle ha vasket hele huset fra kjeller til loft, få kjøpt sine julegaver osv.. løp jeg rundt fra butikk til butikk for å finne dusjforheng med det periodiske system, noe Datteren hadde fått en fiks ide om at hun trengte etter å ha sett det i en amerikansk TV-serie. Jeg fant det ikke. Men i januar søkte jeg for moro skyld på nett etter det, for å se om det virkelig fantes. Det tok meg under ti minutter før jeg ikke bare hadde funnet dusjforhenget, men også bestilt det, 250 kroner inbefattet frakt fra en butikk i Danmark et sted. Lå i postkassa mi ei uke etter, i god tid før bursdagen i mars. Du skulle sett øya på Datteren da hun pakket ut det. Så overraket og glad tror jeg aldr noen har blitt for et dusjforheng.
Passer man på når det er salg kan man få flotte gaver for en billig penge. Det er det Vibbedille skriver om i sitt innlegg. Hun tipser om et salg på Panduro, og ikke minst at de har mye som kan være kjekt å legge i en pakke-kalender hvis du er en av de som lager slike. Og du, de 24, 48, eller 72 tingene du trenger til de kalenderne avhengig av hvor mange barn du har og kalendere du skal lage er det veldig greit å få unna nå og gjerne på salg. Noen ganger var stresset i slutten av november for å få på plass de siste av de 72 tingene virkelig stort. Ikke minst å få pakket inn de 72 pakkene siste kvelden, eller det ble vel gjerne natta, uten å gå i surr. Lillebror på 4, kortklipt og kjekk, blir ikke glad for rosa hårstrikker. tiltenkt storesøster på 10. Bare nevner det. Ikke storesøster på 10 for en plastbil til sandkassa heller. Tenk den mestringsfølelsen hvis du har pakkene ferdig pakket inn i august, så er det bare å henge opp kalenderne og dandere pakkene på kvelden 30 november.
Jeg sjekker lenken til Panduro Vibbedille har i sitt innlegg. Jeg tenker raskt juleverksted! Her kan du virkelig gjøre et kupp på materialer du har lyst til å lage julepynt av, men som du kanskje ikke tar deg helt råd til i november og desember. Det er jo så mye man skal bruke penger på da. Juelgaver, juleklær, julemat…. Så hvorfor ikke gå litt bananas nå mens du fremdeles har litt av feriepengene igjen på konto? Sånn julebok med perlefigurer fra Anja Takacs, for eksempel og Hama perler til halv pris. Alt du trenger for å lage kjepphester, og alt tenkelig og litt utenkelig utstyr til slike kjepphester. Den der kjepphest-trenden kunne jeg fort bli bitt av, kjenner jeg. De er jo så søte. Alt du trenger til å lage lys… og masse annet som kanskje ikke frister meg like mye som perler, lys og kjepphester. Mer enn nok av ting du kan kose deg med i mørke høstkvelder.
Jeg fant en vei i dag, en traktorvei jeg aldri har gått før. Jeg trodde den egentlig bare gikk opp til åkeren som ligger der. Adkomstvei for bonden fra hovedveien når han skal ha traktor og ammet utstyr ut på åkeren.
Men veien fortsatte langs åkeren, og hundene og jeg ruslet spente videre for å finne ut hvor veien gikk. Jeg var i det minste spent. Hundene var muligens mer våte enn spente. Det regnet godt, og hjulsporene i traktorveien var omtrent sammenhengende søledammer med varierende dybde. Charlie Chihuahua og Kidd er to små hunder. Det ble en del litt ufrivillige bad, eller i det minste dyp vassing på dem.
Traktorveien svingte mellom to åkre og opp på en åskam hvor det sto et gammelt uthus, så fortsatte den på overkanten av åkeren. Jeg elsker slike oppdagelsesturer, og lot meg ikke affisere stort av regnet.
Ja så oppslukt hadde jeg vært av traktorveien at jeg ikke hadde sett skikkelig på åkeren. En blomst i åkerkanten vekte min oppmerksomhet. Det var ikke rødkløver, geiterams, rylikk, hundekjeks eller noen av de andre blomstene som pleier å vokse slik i åkerkanter. Det minnet da mer om ….. en erteblomst?
Da så jeg det Det var en erteåker jeg gikk langs. Visste ikke at vi hadde det her. Ut på Røyse er det mye grønnsaksdyrking, men dette var på Ramsrud.
Denne oppdagelsesreisende blir bare mer og mer spennende.
Snart gikk traktorveien inn i skogen. Hvor ville denne veien føre oss? Etter et stykke gikk den bratt nedover. Jeg stoppet opp og tenkte litt. Skulle jeg fortsette nedover? Det var leirete og vått i hjulspoene. Skulle ikke så mye til for å skli. Jeg har ødelagt meg brukbart på å skli i slik leire før. Jeg hadde ikke fjellstøvler på meg, bare noen litt dårlige joggesko. Hundene var dyvåte. Ikke så rart. Buksa mi var god og vår til godt over knærne,og hundene når meg bare til halvveis på leggen. De har vaset i vanndammer og gras som er høyere enn dem.
Jeg hadde så lyst til å gå videre. Veien måtte jo føre et sted hen. Antakelig ned mot elva Sogna, men hvor? Ville den komme igjen nederst i Ramsrudhellinga, eller mer bukte seg i retning Sørgefoss?
Vettet vant over oppdagelsestrangen. Uansett ville det bli en litt lang tur. I det minste i slikt regnvær. Regnet hadde og økt i intensitet. Så jeg snudde og gikk tilbake til bilen. Veien ligger der garantert en annen dag og. Jeg kan komme tilbake med bedre skotøy en dag været er litt bedre.
Vi fikk en tur på tre kilometer i øs, pøs regnvær. Jeg sier meg fornøyd med det. Og traktorveien den skal garantert undersøkes nærmere en annen dag.
Ut i friluft har en helgeutfordring på sin blogg denne helgen og. Litt annerledes enn de foregående. Hun vil vi skal velge mellom to alternativer tre ganger. Gå inn på bloggen hennes og les, så skjønner du hva jeg mener. Svarene skal vi ledsage med egne bilder.
Første valg er STRAND ELLER FJELL? Jeg er absolutt ingen strandløve, og vil mye heller til fjells enn å ligge på en overfylt badestrand. Likevel velger jeg nok strand. Lite slår det å sitte på en strand og se ut over vann. Strand er for meg så mye mer enn badestrand. (Og på fjellet er det ofte metervis med snø, og en må brøyte i timevis bare for å komme på do…)
MORGEN ELLER KVELD? er neste valg vi skal ta. Jeg er et morgenmenneske, og er som regel oppe før 7. Ofte før 6. Likevel velger jeg meg kveld. Den har en annen ro over seg. Dagen er ferdig, det er ikke mer å utrette i dag, man kan slappe av.
Det siste valget vi blir bedt om å ta er BIL ELLER BÅT?
Lett valg. Jeg er ikke så glad i båtlivet. Ja, hvis du ikke stiller opp med et cruise-skip. Liker meg best på landjorda, Og jeg trives veldig godt i bil, både som sjåfør og passasjer. Bilferie er topp. Stoppe når og hvor en vil.
Jeg leser at Monica er blitt en oppussingsrabiat. Jeg sukker for det er jo der jeg gjerne ville være akkurat nå, midt i ett eller annet ikke for stort oppussingsprosjekt. Flere uker på rad alene hjemme, ingen Gamle Gubben Grå her til å stoppe mine innfall. Det er jo i slike perioder jeg pleier å sette i gang med alle de prosjektene og gode ideene jeg har klipt ut fra interiørblader og samlet i permene mine.
Etter nesten to uker med huset for meg selv har jeg fått gjennomført 0 – null prosjekt. Ikke så mye som en blomsterkrans har jeg klart å få gjort, og permen min med gode ideer strutter like mye. Sukk.
Medvirkende grunn til det er nok at både Datteren og Yngste Sønn har vært hjemme denne uka. De er i grunn like hemmende på min kreativitet som det Gamle Gubben Grå er. Her om dagen, for eksempel, gikk de gjennom alle maleriene vi har i stua. Det var kunst-kritikk så det holdt! Maleriet med elgkadaver på flåte var grotesk, portrettet av den hyggelige gamle mannen falt heller ikke i smak. En akvarell jeg fikk i 50 års gave malt av en rocker jeg kjenner var de heller ikke fornøyd med. Han burde helt klart i deres øyne holde seg til musikken. Sukk.
Jeg får ta en dag og en uke av gangen. Gamle Gubben Grå blir borte noen uker til, og ferien til ungene varer ikke evig. Jeg skal nok få lurt meg til i det minste en blomsterkrans eller litt ommøblering. Hvor store prosjekter jeg kaster meg over kommer jo litt av hva jeg føler for etter hvert.
