kjerringtanker Det trengs et stort plaster for å dekke munnen på en gal kjerring. Danske ordtak

I den mørke kveld…. Eller hvis jeg tenker meg om var det vel snarere natt. Klokka var rundt midnatt. Det var leggetid. Men før jeg skulle krype til sengs skulle jeg ta den siste lufteturen med hundene.  Jeg gjør og oppmerksom på at bildet øverst i dette innlegget er et arkivbilde. Jeg hadde ikke med meg telefon.

Charlie Chihuahua skjønte lunta da jeg hekta på meg crocs, og gjemte seg under skjenken i spisestuen. Han er ikke så glad I de sene kveldsturene.

Jeg lot han ligge der under skjenken, hektet båndet på Kidd og la i vei. Det var deilig temperatur ute, så jeg vandret av sted i sommerkjolen.

Vi hadde kommet litt forbi nabohuset da jeg så det første lynet, jeg telte sekunder til tordenbraket kom. Uværet var et stykke borte. Vi satte opp tempoet litt. Kidd er ikke så glad I torden. Ikke regn heller, når jeg tenker meg om.

Noen få skritt etter tordenbrsket kjente jeg den første regndråpen. Ikke mye regn  bare noen få lette dråper. Neste  som yr.  Kidd og jeg holdt god fart på runden som er rundt 800 meter. Snart sto vi på trammen til Drømmehuset. På tide, syntes Kidd og fortet seg inn. Lyn og torden hadde kommet nærmere og nærmere for hvert smell.

Ved utgangsdøra ventet Charlie Chihuahua. Nå var han klar for tur. Ja, så var det bare å løsne båndet til Kidd og sette bånd på Charlie, og så begi meg ut på en ny runde. Det regnet jo bare lett, så jeg droppet jakka  nå og. Det er som sagt snakk om noen hundre meter.

Torden og lyn kom tettere og tettere. Det samme gjorde regndråpene. Da vi var kommet ca halvveis på runden regnet det tett. Jeg begynte å lengte inn, men Charlie Chihuahua hadde god tid og lot seg ikke affisere hverken av regn eller torden.

Da han hadde satt seg godt til rette i hockey under et bjørketre for å avlevere en kabel, flerret et lyn nattehimmelen. Tordenbraket kom nesten samtidig. Et øyeblikk lurte jeg på om det slo ned i bjørka. I samme øyeblikk var det som om himmelen åpnet seg, og det styrtregnet metereologene har mast om i hele dag kom veltende. Farevarsel gult. Ikke ideelt for sommerkjole.

Nå fikk også Charlie farten opp. Lett regn og torden er ok, men regnskyll som gjør at en tykkmaget og kortbeint chihuahua nærmest må svømme gjennom vannmassene er litt for ekstremt for Charlie.

Våte asfalterte veier er heller ikke det helt store for utslitte crocs kjøpt på Rusta for, skal vi si fem år siden? Jeg hadde et par gleppetak, men klarte heldigvis å holde meg på beina. Skulle sett seg ut om kjerringa skulle ligge svømmende i en vanndam i styrtregn kun iført sommerkjole.

Sjelden har det vært så deilig å komme inn i Drømmehuset rnn i natt. Den siste kalddusj fikk jeg på vei inn døra, takrenna rant over sine bredder og sendte en liten foss ned i nakken min.

Dyvåt sommerkjole ble vrengt av meg, og dyvåt Charlie Chihuahua fikk plass under dyna til Gamle Gubben Grå etter en rask tørk med et badehåndkle. Han er jo ikke hjemme, så bedre at Charlie ligger der, enn at halvvåt hund kryper under dyna mi. Det var utrolig godt å krype under god varm dyne etter den noe ufrivillige dusjen.

Tordenværet og regnet ga seg nesten like raskt som det hadde kommet, kun et kvarters tid etter at jeg hadde kommet meg til senga.

Nå er det litt forskjell på Finnmark og Drømmehuset når det gjelder mygg, her er det absolutt ikke noe stort problem.
Riktignok kommer disse stikkedyrene summende når sola går ned, og de kan være litt plagsomme. Ofte er det de som får oss til å trekke inn sånn rundt klokka 22.
Likevel, de hører  sommeren til. Det hører med å få ett og annet myggestikk, og å slå rygg som sitter der med snabelen dypt inne i huden din. Ja, jeg innrømmer glatt at jeg har noen mygg-lik på samvittigheten hvert år.

Det vi til vanlig kaller mygg er egentlig stikkmygg.
Det er omtrent 3450 arter stikkmygg som er kjent i verden, i Norge finnes 38.
Til sammenligning er det kjent rundt 14 000 arter av mygg, fra alle verdensdeler. I Norge kjenner man om lag 1500 arter, men trolig finnes det tusen til. Så stikkmygg utgjør en lite del av myggen, selv om jeg synes 38 forskjellig slag stikkemygg bare i Norge.

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

Hannene er veganere mens hunnene er blodsugere. Litt omvendt enn hos oss mennesker hvor jeg innbiller meg at de flertallet av veganere er kvinner. eventuelt menn som er “tvangs-veganere” av geskjeftige kjerringer.
Kjedelig å spise biff og pølse hvis kjæresten får hysterisk anfall hver gang du setter tennene i en biff eller en liten bacon-bit.
Det finnes forresten anorektikere blant mygg og. Ikke blant stikkmygg riktignok, men i slekten stankelben som er en myggslekt tar ikke de voksne til seg næring. De dør ikke overraskende etter få dager.
Så der kan man snakke om  at barne- og ungdomstiden er den viktigste delen av livet, tidlig død og få pensjonsutgifter.

Stankelben ja. Vet du at et kinesisk stankelben har 50 centimeter kroppslengde og et vingespenn på opptil 10 centimeter. Da snakker vi mygg av litt størrelse.

Datteren sprader for tiden rundt i knall røde lakksko av ballerina type. Jeg har vært litt misunnelig, for de er skikkelig lekre og skikkelige blikkfang. Akkurat slik jeg liker!

Men ballerinasko er ikke noe for meg. For det første er jeg langt fra noen ballerina, for det andre passer ikke den skotypen til mine brede føtter med høy vrist. Jeg har levd i flere tiår, slikt har jeg for lengst innsett.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

På lørdag var Gamle Gubben Grå og jeg en tur i sentrum. Kikket litt, og drakk kaffe-latte. Da fant jeg et par mørkerøde lakksko, mokasin type. Det er mye mer skotype for mine pailabber. Men de var litt dyre, synes jeg. Jeg måtte tenke litt på det.

I dag hadde jeg tenkt nok.
Et par lekre røde sko ble med hjem fra byen. Nå kan Datteren og jeg sprade rundt sammen.

Også i dag startet jeg dagen med å gå tur med hundene. Ja, etter at jeg hadde hatt tid i bobla mi med tekopp og tastatur. Frokost ble det litt dårlig med. Brødet hadde fått en grønn flekk i løpet av natta, og da går det i søpla for meg. Ble et par pølsebrød med rekesalat. Det får holde. Rester etter at ungene var på grilling på søndag.

Men så, etter tekopp og tastatur, frokost og en liten prat med Datteren bar det ut på tur.

Annonsørinnhold

De beste kuppene innen sport og friluft

Det var langt varmere i dag enn i går, og hvis målet for hvorvidt en tur er trening eller ikke er avhengig av om en blir varm, får puls og pust, så kan jeg melde at jeg kan krysse av på alle tre punkter. Og det enda jeg lot softshelljakka bli hjemme.

Tre kilometer i vakkert kulturlandskap ble det. Jeg sier meg fornøyd med det.

Etter en dusj dro jeg til byen. Nøt lunsj og litt kaldt drikke mens jeg studerte bylivet og tyv-lyttet til samtalen ved nabobordet. Tre godt voksne gubber som diskuterte gravemaskiner.

I forrige uke skulle jeg rekke alt mens Gamle Gubben Grå var borte. Jeg skulle jobbe for to, ja selv ting som har blitt utsatt i uker, kanskje måneder skulle jeg klare. Ingen ting var umulig for kjerringa!
Selvsagt rakk jeg ikke alt jeg hadde planer om. Ikke på langt nær. Selv om jeg hadde lange dager og syntes jeg sto på nesten hele tiden lå jeg hele tiden bak skjemaet.
Jeg er fremdeles ei sliten kjerring, og har ikke fått utdelt påfyll av krefter.
Det eneste jeg egentlig oppnådde var å bli stressa fordi jeg ikke rakk alt jeg hadde planer om. Stressa, sliten og misfornøyd med meg selv. Så når Gamle Gubben Grå kom hjem på fredag var jeg sliten og følte egentlig for avlastning. Jeg som skulle være klippen, den som ga omsorg og hadde massevis av positiv energi.

Så denne uka har jeg bestemt meg for å bruke disse dagene som Gamle Gubben Grå er borte til å lade batteriene, Til å pusle rundt i mitt eget tempo. Ha fokus på det jeg rekker i stedet for det jeg ikke rekker. Senke kravene til meg selv betraktelig. Slik at jeg har energi og overskudd til å være der for Gamle Gubben Grå når han kommer hjem til neste helg.

Annonsørinnhold

De beste kuppene innen sport og friluft

Jeg er ganske godt fornøyd med hvordan jeg klarte det i går. Jeg fikk gått en tur i regnværet. Det gjorde godt.

Etterpå fikk jeg bada Kidd, og klippet han litt. Det har vi hatt på blokka en stund. Jeg var nesten like våt etter badeseansen som etter turen i regnet. Likevel ga det mestringsfølelse. Klappet meg selv på skulderen, og skrøt i tekstmelding til Gamle Gubben Grå over at hunden var badet.

Oppvask og annet forefallende arbeid ble gjort, dere vet sånt som gjøres hver dag men som ikke synes, så sant det ikke blir gjort. Middag ble det og på de to ungene som er hjemme og meg. Laget fra bunnen. Laks med aspargesbønner,  asparges, og med kokte poteter. Ordentlig middag.  Husmorpoeng så det holder.

I går var det ei fornøyd kjerring som krøp til køys etter at hundene fikk den siste kveldsturen rundt midnatt.
I dag har jeg ingen planer for hva jeg må gjøre, ut over noen lufteturer med hundene. Men først skal jeg sitte her med tekopp og tastatur en liten stund til. Det er ingen ting som haster.

Det finnes ikke dårlig vær,  bare dårlige klær. Vi har vel alle hørt det, likevel er gjerne dørstokken litt ekstra høy på regnværsdager. Men I dag hadde jeg lyst på å gå litt skikkelig, regn eller ikke regn. Noen ganger er det å vandre alene med hundene i regnvær sjelebot når tankene er mange og kanskje litt tunge. Skulle det komme en tåre eller to når man vandrer i regnet kan man kamuflere tårer som regn.

Når man ser på bildet over skulle en nesten tro jeg hadde vært i Provence, men jeg har ikke vært lenger enn til Norderhov. Frukttrærne du ser på bildet er epletrær, ikke vinranker.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Provence. Drømmen Gamle Gubben Grå og jeg har. Leie en litt klassisk kabriolet og reise rundt i Provence. Svingete landeveier som slynger seg mellom vingårdene fra landsby til landsby. Stoppe i små landsbyer folk her hjemme knapt har hørt om.  Rødvin i solnedgangen mens vi ser utover landskapet. Kanskje en lunsj-kurv på en rutete duk ute blant trær, gras og vinranker.

De selger eplesider på Ringvold, har jeg hørt. De nye eierne av eplehagen. Så kanskje jeg skulle kjøpe en god eplesider til Gamle Gubben Grå kommer hjem til helgen. Så kan vi pakke piknik-kurv og dra på tur.
Ikke til Provence, og definitivt ikke i noe kabriolet. Men det finnes da idylliske plasser her på Ringerike.
Om ikke annet kan vi jo nyte deilig eplesider i kurvstolene på trammen.

Lage gode øyeblikk, man behøver ikke til Provence for å lage de.

Det var en regntung, grå julidag. Omtrent som i dag. Gamle Gubben Grå sto og lagde middag. Jeg satt ved PCn.
Eksplosjon i regjeringskvartalet – i Oslo! Det å være en gasslekkasje eller noe slikt….
Plutselig ringte telefonen – og jeg var på vei til jobb denne regntunge julidagen. Katastrofealarmen på sykehuset hadde gått. Dette var 22. juli 2011.

Resten av kvelden og til over midnatt tilbragte jeg på jobb. Tok røntgenbilder av de heldige fra Utøya. De som bare hadde skuddskader. De som bare hadde sett venner og søsken ble skutt og drept, men reddet livet selv.
Jeg kommer aldri til å glemme den kvelden.
Jeg så hva hatet og terroren hadde ført til.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Aldri mer 22. juli sa vi i dagene etterpå. Vi gikk i rosetog og sang Mitt lille land og Til ungdommen.
Men hatet og holdningene som førte til handlingene 22. juli er fremdeles rundt oss i samfunnet hver eneste dag.
Send de tilbake leste jeg senest for noen dager siden. Konspirasjonsteoretikere og mennesker med små-brune sympatier nører opp under forestillingen av at det finnes et de og oss. 
Nekter å se at det ikke er noe de, ikke noe oss, bare et felles vi. Et vi som omfavner alle vi som bor i dette lille landet, vårt lille land.

Ungdommer på sommerleir ble skutt på grunn av sin antatte politiske ideologi.
Det er ikke sikkert at det var det politiske budskapet som trakk mest for alle på den leieren. Mange drar på sommerleir for å ha det gøy med jevngamle ungdommer på en øy i Tyrifjorden, vekk fra foreldre.

Mennesker på bar ble skutt fordi gjerningsmannen antok de var skeive.
Alle på barene var ikke skeive. Det er mye som trekker mennesker til en bar en fredagskveld. Godt øl og sosialt samvær, for eksempel.

Det finnes ikke et de og oss. Ungdom henger sammen med ungdom de liker.  Selv lokale Unge-Høyre gutter fra Hole tok gjerne en båttur til Utøya når jeg var ung. Man setter seg ned ved et bord på en fortausrestaurant fordi man treffer kjente man har lyst til å slå av noen ord med. Vi har da alle venner med forskjellig legning?
Skeive omgås ikke bare skeive. AUFere omgås ikke bare partikollegaer.
Det finnes ikke noe de og oss. 

Det som kanskje provoserer meg nesten like mye som lysebrune konspirasjonsteoretikere er alle de som stilltiende lar de holde på. Som ikke tar til motmæle.
Hvis vi fremdeles mener aldri mer 22. juli så holder det ikke at vi gikk i rosetog for 13 år siden.
Da må vi også i dag, i 2024 og i årene som kommer, stille opp for de verdiene vi tror på.
Det finner ikke noe de og oss.  Det finnes bare et vi. 

Det er alltid inspirerende å klikke inn hos Vibbedille og se all den kreativiteten hun bobler over av.  For en drøy uke tid siden ble jeg inspirert til å finne frem det kreative i meg. Eller i det minste lyst til å finne en kreativ boble å dukke inn i. Det skjedde ikke.
Når jeg ser innlegget hennes i dag er lysten på kreativ-boble helt fraværende.  Det føles mer som enda en ting på lista over alt jeg bør, må og skal.
Ikke det at jeg leser innlegget til Vibbedille som en oppfordring til å være kreativ, overhode ikke. Det er som med mye annet jeg selv som setter det på den bør-må-skal-lista. Og siden det er jeg som har satt det på lista, strykes det herved.
Jeg skal ikke føle på et krav om å være kreativ.

Ikke det at jeg tror man kan være kreativ hvis ikke lysten virkelig er der.
Man kan selvsagt sette seg ned med pensel, leire eller perler, men hvis man mer føler det som en plikt eller tvang, ja da tror jeg ikke den store kreativiteten kommer strømmende.
I det minste er det ikke slik for meg.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det er som med blogginnlegg. Noen ganger danser fingrene over tastaturet. Ordene kommer lekende lett, og det blir som regel et bra innlegg. Andre ganger er hjernen full av bomull du leter etter ord og formuleringer og selv om du har en tanke om hva det skal handle om, dukker liksom aldri de riktige formuleringene opp på skjermen.

Hva jeg skal fylle denne regnværsdagen med har jeg ikke helt bestemt meg for.
Jeg må selvsagt ut med hundene. I skrivende stund føler jeg for å traske litt langt i regnværet. Noen ganger er det godt.  Fokuset skal være på å gjøre ting jeg føler for å gjøre – og i mitt eget tempo.
Så først skal jeg drikke opp tekoppen og sjekke litt blogger og nettaviser. Være litt i min egen boble før resten av huset våkner til liv.

Mulig en ørliten overdrivelse at “alle” venter på dette innlegget, men i det minste har en leser etterlyst oppskrifter på hva jeg bruker squash til etter at jeg delte bilde av litt av avlingen.

Så her kommer en oppskrift på Butterdeigsterte med squash og tomat. Oppskriften er hentet fra VG HELG 6.7. 2024.

Jeg tok butterdeigplatene ut av pakka og la de ut over stekebrettet 10 minutter før jeg kjevles deigen ut til et rektangel som nesten fyllte plata. Det går med 6 butterdeigplater.

Prikket så deigen med en gaffel, bortsett fra den ytterste kanten på et par centimeter. Den kanten penslet jeg med et sammenvispet egg.

Ovnen ble forvarmet til 210 grader.

Så rørte jeg sammen rn bilstereo crème fraiche med to fedd finkuttet hvitløk, litt løkpulver og litt paprikapulver. I oppskriften står det 1 ts SV hver, jeg pleier å ta det litt på øyemål.

Jeg smørte crème fraichen på firkanten inni “rammen” av det sammenvispete egget, og strødde rundt 50 g revet parmesanost oppå.

Så skjærte jeg en stor tomat i skiver, samt 10 cherytometer i to, og fordelte tomatene over crème fraiche blandingen.

En liten squash fra hagen ble skåret i tynne skiver. Bruk gjerne mandolin eller ostehøvel. Så fordelte jeg squashen over tomatene. Har du store squash holder de med en halv, eller kanskje 1/3.

Så strødde jeg biter av fetaost over der igjen, og krydret med salt, pepper og chiliflak.

Testen fikk 25 minutter i ovnen, og smakte etter min mening aldeles fortreffelig.  Muligens jeg ville ha hatt litt mer krydder på, som tørket basilikum eller oregano.  Men det var helt klart et godt måltid. Slik somman ikke blir alt for mett av.

Håper du som etterlyste oppskrifter med squash ble fornøyd og fikk lyst til å prøve.  Jeg har og forvellet 4 poser med squash som jeg har lagt i fryseren. Kjekt å ha utover høsten og vinteren.

Jeg har dumpet ned I kurvstolen på trammen. Den ligger på nordsiden av huset, og det er fremdeles skygge her. Det blåser litt, så det er i grunn godt å sitte her.

Bortsett fra lyden av trafikken borte på E16, og en og annen bil som kjører forbi inne på feltet er det helt stille. Søndagsstille. Kidd sover på trammen ved siden av meg. Charlie Chihuahua har krabbet inn under stolen til Gamle Gubben Grå, hans yndlingsplass her ute. Hundene er fornøyde. De har både fått tur og litt fiskekake. Noen mener jeg skjemmer de bort.

Annonsørinnhold

De beste kuppene innen sport og friluft

Ungene har dratt på hytta til Høvdingen sammen med søskenbarna sine. Familitreff for neste generasjon, og feiring av en bursdag. De skulle bade, padle og grille. Blir nok en fin dag.

Gamle Gubben Grå har gått og lagt seg. Forsøker å ta igjen litt av søvnen han mistet i natt. Du hvor han har hostet! Ved firetden ga han opp sovinga og gikk og satte seg her på trammen. Han håpet at den klare, kjølige nattelufta skulle ha positiv påvirkning på hosten. Om den hadde det et jeg usikker på. Jeg våknet av hosting og prat ute på trammen. Datteren kom hjem fra festival og satte seg ned på trammen for en nattlig prat med sin hostende far. Hadde visst trukket te til han og. Håpet det skulle lindre hosten.

Jeg har det i grunn godt her jeg nyter stillheten på trammen. Kjenner skuldrene senket seg. Batteriene lades. Jeg kjenner jeg blir trøtt. Kanskje jeg og skulle gå for en liten lur?