Rett før vi skulle dra av sted ramlet det inn en snap fra en av søstrene. Hun er på hytta deres i Valdres. Bildet var av snøtunge grader, og teksten var “Påfyll❤”. Vel, det bildet ble ikke like hjertelig mottatt av undertegnede.  Det er det der med å dra etter vinteren når jeg endelig er kvitt den.

Vi kom ikke lenger enn til Hallingby før Gamle Gubben Grå gjorde første stopp  Diesel til under 20 kroner literen. Greit å fylle opp tanken.  Der traff vi på en vi kjenner som har hytte like ved oss. Han trodde ikke det var noe særlig med snø. Om det var for å trøste meg han sa det vites ikke. Jeg tror at han kjenner til mine følelser for snø.

Det regnet hele tiden mens vi kjørte oppover langs Sperilen.  Tåka lå nedover langs åssidene.  Lite som minnet om april så vel som påskevær.

Neste stopp var oppe i Begnadalen. Der er det en bruktbutikk, og det var jeg som beordret stopp. Det var to grunner til det. Den ene var selvsagt bruktbutikken, den andre var at vi en stund hadde ligget bak en del biler som plutselig bremset litt uforutsigbart.  Etter at en polo hadde akselrert forbr et par av bilene foran seg og to teslaer hadde tatt av på hver sin sidevei så vi grunnen til den litt merkelige kjørestilen. En italiensk Fiat (med italienske skilt) var nok litt usikker på kjøring på en regnvåt norsk landevei. Jeg tenkte sjåføren min kanskje hadde godt av en pause.  Det hadde vært tilløp til litt småmumlende banning den siste tiden

Vel. Etter en tur innom bruktbutikken var jeg 140 kroner fattigere, og en stor pose med interiørblad ble med ut i bilen. Gjett om jeg skal kose meg med de når jeg kommer hjem! Jeg elsker interiørblader. Klipper ut gode ideer til Drømmehuset så vel som hytta og setter i permer. Og ja, det hender både titt og ofte at jeg realiserer noen av ideene.

Turen videre gikk bedre. Sjåføren hadde fått senket skuldrene, og regnet hadde nesten stoppet. Etter påfyll av kaffe på Bagn bar det oppover til Reinli og videre oppover fjellet til hytta.

Det ble mer og mer snø. Jeg skal ikke påstå at det var snøtunge graner som på bildet over eller det bildet søsteren sendte, mer et snødryss. Det ble stille i bilen. Hvor mye snø ville det ligge fra veien og ned til hytta? Hvor stor gravejobb ventet på oss?

 Heldigvis slapp vi grave.  Et lite parti med snø, men den lot seg tråkke raskt ned. Jeg tro i til godt over ankelen et par ganger, men det var ikke vits i å måke. Når Gamle Gubben Grå fikk gått frem og tilbake til bilen med all bagasjen var nok snøen hard og fin.

Gubben tømte bilen, og jeg pakket inn i hytta og tente opp i peisen.  Kostet og snø av terrassen slik at alt er klart til jeg skal kose meg i solveggen i morgen. Mulig noen må måke litt i veien ned til utedoen nede I lia, men jeg har ikke tenkt å mase på Gamle Gubben Grå om det ennå. Nå kom han akkurat og serverte meg kaffe og påskemarsipan.