Torsdag gikk dagen i ett. Møter i Drammen. Hjem. Avslutning for en kollega på kvelden. Utrolig koselig, men jeg ble sliten.

Fredag var det arbeidsdag i hvitt. Nok å drive med, og stresset var på et øyeblikk så høyt at jeg kjente tårene presset på. Var så sliten at jeg tellte minuttene mot at klokka skulle bli 15 og jeg kunne dra hjem. Ble ikke mindre da jeg fikk en telefon da det var 2 minutter igjen av arbeidsuka og noen bare ville varsle meg om en arbeidsoppgave de mente jeg burde ta på meg. En arbeidsoppgave som tyder på at 2020 er et år hvor utfordringene kommer til å stå i kø.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Da arbeidsdagen var over, ja det ble litt overtid. Måtte jo tenke litt over den nye utfordringen, rå noen samtaler. Men da jeg endelig kom meg hjem til sofaen og pelspleddet hadde jeg lyst til bare å bli liggende resten av helga. Men det kunne jeg jo ikke.

For snart trillet bilen til Svoger inn på gårdsplassen, sekken måtte pakkes, ting stables i bilene og så bar turen oppover til Hytta på fjellet.

Klokka var 20.45 før vi ankom ei iskald hytte. Det ble tent opp i ovnen og stearinlysene ble tent   Middagen kom raskt i kok, men klokka hadde nok passert 22 for vi samlet oss rundt langbordet.

I daglig sov vi lenge. Lang frokost og ved 12 tida bega mannfolka seg ut på ski. Jeg ble igjen med oppvasken. Når den var tatt tok jeg med meg hundene på tur. De er for små eller for gamle til å være med på skitur.

Når jeg kom inn og satte meg ned i den folketomme hytta for å nyte fred og ro, kanskje dra fram ei bok, lage meg litt gløgg. ..

Tanken var så vidt før jeg hørte det trampe på trammen, og inn ramla mannfolka…