Selvrealisering bare negativt?

Kokkejævel er fremdeles på førsteplass, jeg har ramla ned på en 51. plass.  De to utflyttede ungene kom hjem på fredagstaco i går kveld. Hele familien var samlet. Vi ble sittende å pate sammen til klokka nærmet seg midnatt.  Utrolig hyggelig.  Da sitte selvsagt ikke jeg bøyd over tastaturet og skriver blogginnlegg om samrealisering.  Da nyter jeg samværet med de jeg er aller mest glad i.

Da jeg leser Kokkejævels innlegg i dag blir jeg provosert.  Ikke fordi han tråkker på mine ømme tær, og dermed vekker til live dårlig samvittighet. Overhode ikke!
Hvis Kokkejævel mener han er en egosentrisk banditt, kan jeg gi han rett i det.  Men den beskrivelsen passer ikke på meg, og heller ikke på mange jeg kjenner.  Skriv i jeg form og ikke i vi form, for det er ikke sikkert alle andre er som deg!

“Vi skal selvrealisere oss koste hva det koste vil” skriver Kokkejævel.

Ja, det behovet ligger vel der øverst i Maslows behovspyramide, Men er det så galt å være opptatt av å realisere seg selv?
Hvis vi går tilbake til gode, gamle Maslow så satte han opp 6 kjennetegn på selvrealiserte mennesker.

1. Selvrealiserte mennesker har realistiske oppfatninger av seg selv, andre mennesker og verden rundt dem.
Jeg mener at jeg har en realistisk oppfatning av meg selv, ei kjerring med begge beina godt plassert på jorda.  Jeg vet hva som er mine styrker, men jeg er også fullstendig klar over mine svakheter og begrensninger.
Jeg tror det er skadelig for et menneske å gå gjennom livet å se på seg selv som mindreverdig, dum og en som ikke får til noe.  Jeg har mennesker i min omgangskrets som alltid forteller meg hva de ikke kan, og det er utrolig mye. Jeg har folk i min omgangskrets som er hellig overbevist om at de er mye mindre verdt som menneske enn andre.
Jeg skulle ønske de kunne bli selvrealiserte mennesker som har et realistisk  syn på hvor flinke, viktige og bra mennesker de er.
Jeg vet også om mennesker som har et litt vel stort ego, litt for stor tro på seg selv og sitt eget ego. Men de, Kokkejævel, de er ikke selvrealiserte. De har Ikke en realistisk oppfatning av seg selv.  En god del toppbloggere ligger, slik jeg ser det, i denne kategorien.  Det kan du gjerne sette fingeren på, men kritiser ikke mennesker for å ha et ønske om å ønske selvrealisering.

2. Selvrealiserte individer er opptatt av å løse problemer utenfor seg selv, som å hjelpe andre og finne løsninger på problemene i den ytre verden. Disse menneskene er ofte motivert av en følelse av personlig ansvar og etikk.  
Jeg ser ikke noe galt i å være opptatt av å løse problemer utenfor seg selv, som når jeg realiserer meg selv ved å drive med politikk.  Det er et forsøk på å hjelpe andre og finne løsninger på samfunnsproblemer, Og, ja. Jeg føler et ansvar for å forsøke å bidra til at verden utvikler seg i en retning jeg mener er riktig.  Jeg mener at som et menneske som har evnen til å formulere meg klart, evnen til å bli hørt så er det min plikt, kall det gjerne etisk plikt til å bidra til samfunnsutviklingen.
Jeg synes det er mer egoistisk å mer etisk feil og bare være opptatt av å tjene mest mulig penger, oppnå mest mulig berømmelse for egen vinnings skyld.

3. De er spontane både i sine indre tanker og i sin ytre adferd. Selv om de kan handle i overensstemmelse med regler og sosiale forventninger , er de vanligvis også åpne og ukonvensjonelle.
Jeg liker at folk er trygge nok på seg selv til at de er spontane, at de er åpne og ukonvensjonelle.  De er mye mer spennende mennesker å være omgitt av enn mennesker som er så opptatt av samfunnets regler og sosiale forventninger at de ikke tør å leve.  På dettepunktet har jeg et stykke igjen før jeg er helt selvrealisert.
Jeg kan ta et eksempel.  Den Halvgale Perseren fortalte meg at hun en gang hadde vært hos noen venner i Oslo.  Bare en ettermiddag med gode venner, en kaffekopp og en matbit.  Så hadde de bestemt seg for å kjøre en tur, og gikk til bilen og dro av sted.   For å gjøre en lang historie kort, endte denne “ettermiddagsturen” i Spania og videre til Gibraltar.
Den Halvgale perseren har mast i flere år på at hun og jeg skal ta en kjøetur til India, via Marokko.  Jeg skulle ønske jeg var selvrealisert nok til å bli med.

4. Et annet karakteristisk trekk ved selvrealiserte mennesker er behovet for uavhengighet og privatliv. De kan trives i andres selskap, men trenger også tid til å fokusere på å utvikle sitt eget individuelle potensial.
Jeg trives utrolig godt i andres selskap.  Liker godt å være sosial.  Men jeg har behov for litt egentid innimellom. Tid hvor jeg kan sitte litt uforstyrret med mine egne tanker.  I hverdagen tar jeg den tiden i bilen mens jeg kjører fra punkt A til B, bøyd over tastaturet mens jeg skriver blogginnlegg, reflekterer over toppbloggerinnlegg, eller innelåst en ti minutters tur på do.

5. Selvrealiserende individer har en tendens til å betrakte verden med en kontinuerlig følelse av takknemlighet, undring og ærefrykt. Selv enkle opplevelser fortsetter å være en kilde til inspirasjon og glede.
Jeg tror mange av dagens mennesker, meg selv inbefattet, kunne ha godt av å betrakte verden med litt mer takknemlighet, undring og ærefrykt.  Det å la enkle opplevelser, som en fottur rundt Semsvannet eller en vakker solnedgang bli til små gleder i hverdagen. Det å merke seg de små gledene, nyte de og ta de med seg videre i dagen det er en fantastisk egenskap.

6. Personer som er selv-realisert har ofte det Maslow kalte “toppopplevelser”, altså øyeblikk av intens glede, undring, ærefrykt og ekstase. Etter disse opplevelsene føler de seg inspirert, styrket, fornyet eller forvandlet.
Jeg jakter på slike”toppopplevelser” .  Men man behøver ikke bestige Mount Everest eller vandre på den Kinesiske mur for å få slike toppopplevelser.  Det skal ikke så mye til å skape gode opplevelser som man kan leve lenge på, skape minner man kan tenke tilbake på og som gir en styrke til å fortsette det noen gagner kjedelige hverdagslivet.  En tur på hytta, en konsert, en kveld med familien eller vennegjengen.  Slike opplevelser kan gi meg en intens glede, gode samtaler kan føre til undring, naturen kan gi meg ærefykt og selv om jeg muligens sjelden oppnår ekstase, så er dert gode opplevelser som gir meg energi, styrker meg og gir meg inspirasjon.

Skal du leve et godt liv må du “ta vare på deg selv”

Sier Kokkejævel foraktelig.  Er det så galt å ta vare på seg selv?  Jeg har erfart at hvis jeg ikke tar vare på meg selv, er det ingen andre som gjør det
Hva sier de når vi er ute og flyr, “Ta på surstoffmasken på deg selv før du hjelper andre” Det er ikke fordi de som driver flyselskapet mener at de som ikke er i stand til å hjelpe seg selv kan ha det så godt, men fordi hvis man skal klare å ta vare på andre, må man først ta vare på seg selv.

Du er ingenting hvis du ikke “lever ut dine drømmer”. fortsetter Kokkejævel med like mye forakt.

Det er da ikke noe galt i å ha drømmer. Og det er heller ikke noe feil i å leve ut drømmene sine. Men behøver de drømmene å være så store og fantastiske? Er det noe galt i å gjøre noe du har drømt om lenge, En eldre sykehjemsbeboer ønsket bare å komme ut, kjenne regn og vind. Var det feil av meg å ta henne med ut i regnet og la henne kjenne regnet treffe ansiktet?
Det Kokkejævel burde kritisere var ikke behovet for å leve ut sine drømmer, men heller sette fokus på hva mennesker drømmer om.  Og hva enkelte mener de bør ha som en drøm de må oppfylle.  Er det ikke heller nivået på drømmene som er kritikkverdig, og ikke det å leve ut drømmer?  Man kan fint være et helt menneske fordi om man ikke har skutt Grizzlybjørner i Alaska eller kokkelert på God Morgen Norge   Noen drømmer bare om en familiemiddag uten krangel

Det er ekstremt viktig å “sette helsa først”, hva nå det enn måtte bety. Du må “tenke på deg selv” og glem for guds skyld ikke å “nyte maks”. Herregud, du har glemt å “gripe dagen”,selv om “du fortjener det”! Heldigvis har du ikke glemt at “du har krav på det”.

Kokkejævel er virkelig i slaget.  Jeg forstår ikke hvorfor han er så opprørt over at folk setter helsa først. Tar man ikke vare på seg selv, kan man heller ikke ta vare på hverandre eller ta sin del av samfunnsansvaret.  Det har jeg smertelig fått erfare, og den erfaringen unner jeg ingen.  Heller ikke Kokkejævel.
JA!! Du skal tenke på deg selv, men du skal ikke glemme å tenke på andre. Det er ikke motsetninger mellom å tenke på seg selv og å tenke på andre.  De fleste av oss klarer å ha to tanker i hodet samtidig,
JA!! Det er viktig å huske på å “gripe dagen”.  Passe på at man får mest mulig ut av livet.  Ikke sitte igjen når man blir gammel og tenke “Alle disse dagene som kom og gikk. Ikke visste jeg at det var selve livet.”
Og Kokkejævel, det er ingen som sier at man har “krav på å tenke på seg selv”, men i Norge har man rett til fri fra arbeid hvis man er syk.
For som en av de i kommentarfeltet kommenterer, er jeg redd dette innlegget kan ha sin bakgrunn i at enkelte arbeidstakere i firmaet til kokkejævel har et litt høyt sykefravær.

For han skriver om arbeidstakere som føler seg sliten og trenger noen dager fri fra jobb for å slappe av. Arbeidstakere som så skriver egenmelding for å ta en tredagers.
Og i velferdsstaten Norge er vi fremdeles så heldige at vi får full lønn selv om vi er syke,  Det er et velferdsgode jeg er villig til å sloss hardt for å beholde!
MEN skal vi som velferdsstat klare å beholde det gode, full lønn uten karensdager eller avkortning, ja da må ikke folk misbruke ordningen med å skrive egenmelding bare fordi de ønsker litt fri. Man skriver ikke egenmelding for å sove litt lenger, eller for å få realisert seg selv.

Slik jeg kjenner arbeidslivet er ikke “skulkerne” det største problemet.  Det er et større problem med alle de arbeidstakerne som går på jobb selv om de er syke.  De som vet at hvis de blir hjemme,  må kollegaene arbeide hardere for å dekke opp  dine arbeidsoppgaver i tillegg til sine egne. og som derfor går på jobb selv om de egentlig burde holdt seg hjemme. De som føler ansvaret for å holde hjula i gang på en arbeidsplass som ikke tar seg råd til å leie inn vikarer, eller ha en grunnbemanning som er høy nok til å tåle en viss grad av sykefravær.  Arbeidstakere som ofrer egen helse for å holde hjulene i gang. Som føler enormt ansvar for bedriften de er ansatt i, kanskje mer ansvar enn eier føler for sine ansatte.
Jeg fulgte en slik mann til graven for noen år siden.  Han fikk en fin krans og en flott tale fra arbeidsgiver. Men neste dag fikk  en ny slave stillingen hans.  De tre barna ved graven fikk aldri noen ny pappa.

Å sørge for at arbeidsdagen er levelig for de som er på jobb er et arbeidsgiveransvar.  Det er ikke ansvaret til en syk arbeidstaker.  Hvis arbeidsbelastningen ved sykefravær blir så høy at det går ut over de ansattes helse, er det arbeidsgivers ansvar å gjøre noe med det. Enten ved å få inn flere folk, vikarer, eller ved å redusere arbeidsbelastningen.  En syk arbeidstaker skal ikke ha dårlig samvittighet for å være syk!
Men en arbeidsgiver burde ha dårlig samvittighet hvis han lar de ansatte ha en så stor arbeidsbelastning at det går på helsa løs, sykefravær eller ikke!!

Hvis man som arbeidsgiver mener at en arbeidstaker misbruker egenmeldingsordningen. Tar seg en tredagers uten å være syk, ja da er det grunnlag for en personalsak.  Da må man som Arbeidsgiver kalle inn arbeidstakeren til “Den vanskelige samtalen”.  Det er ubehagelig for arbeidsgiver, jeg ser helt klart den.  Jeg har som tillitsvalgt vært med på noen slike samtaler. Vært med medlemmer som ikke helt har forstått sammenhengen mellom det å møte opp på jobb og det å heve lønn.
For selv om du har rett til å være hjemme når du er syk, uten å lide for det økonomisk, har du ikke krav på å ta ut et visst antall sykedager hvert år.  Du bruker egenmelding hvis du er syk, ikke fordi det hadde vært godt med fri.  Skoft, det å ta seg fri ute  gyldig grunn er faktisk oppsigelsesgrunn.

Jeg er ikke en egosentrisk banditt. Snakk for deg selv, Kokkejævel.
Alt har absolutt ikke gått min vei her i livet, og det er ok .Av motgang blir man sterk har jeg hørt, og jeg er blitt kjempetøff.
Jeg er tøff nok til å kreve det jeg har krav på.  Stiller jeg min arbeidskraft til disposisjon for arbeidsgiver, krever jeg å få lønn for det.  Selv om det bare er et kvarter rett før arbeidsdagen starter.  Jeg mener det bare er rett og rimelig at arbeidsgiver betaler mellomledere lønn for å bruke søndags ettermiddag til å planlegge avdelingsmøte mandag morgen. Og hvis arbeidsgiver forventer at en arbeidstaker skal være tilgjengelig 24/7 for å løse problemer som kan oppstå, ja da har det selvfølgelig sin pris.

Jeg er villig til virkelig å sloss for å bevare velferdsstaten som jeg ser blir mer og mer uthulet. Ja, jeg synes det er uverdig at eldre mennesker står på venteliste for å få hjelp fra hjemmetjenesten.  Det handler ikke om at jeg ikke kan bidra med hjelp. Det handler om at veldig ofte har de nærmeste stilt opp mye og lenge lenge før den søknaden om hjelp i det hele tatt blir sendt inn.
Jeg vet om en dame i 70 årene som ble anbefalt å flytte fra huset sitt, huset hun og ektemannen hadde bygget på tomta til foreldrene og som hun hadde bort i hele sitt voksne liv.  Ikke fordi hun ikke klarte og holde hus og hjem i orden lenger, damen var relativt sprek, men fordi hun ikke hadde overskudd til å holde både sitt og sin 94 år gamle mors hus i orden og samtidig ta vare på både seg selv og moren.  Tildelingskontoret trakk nemlig i fra den innsatsen man kunne forvente av datteren når de beregnet hvor mye hjelp den gamle moren kunne få fra siden de bodde hus i hus.
En venninne av meg har faren sin boende i en sokkelleilighet i kjelleren.  Hun er uføretrygdet og har store helseutfordringer.  Inn og ut av sykehus på grunn av kroniske lidelser. Hun har mer enn nok med å ta vare på seg selv.  Samtidig har hun dårlig samvittighet fordi hun ikke klarer å holde kjellerleiligheten strøken.  Hun synes det er mer belastende at hjemmet til faren ikke er skinnende rent, enn at hun ikke alltid klarer å vaske sine egne gulv.  Da jeg sier at hun må søke om hjelp til husvask til faren, konsentrere seg om sin egen bolig. Bruke det lille hun har av overskudd på seg selv. Sier hun at det har hun ikke samvittighet til, og at det er mange nok i hennes slekt som bidrar til å forsterke følelsen av at hun mislykkes som datter, som menneske, hvis hun ikke klarer å stelle for sin gamle far.
Ja, jeg blir sint når folk ikke mottar den hjelpen de har krav på.

Vi skal ta vare på oss selv nettopp fordi vi skal ta vare på de vi har rundt oss.  Ingen kan hjelpe alle, men tar man ikke vare på seg selv kan man ikke hjelpe noen.
Nå mener ikke jeg at man må reise på spaferie i eksklusive fjellhytter, nyte det beste av mat og drikke, ta seg fri fra jobben for å skrive bok for å realisere seg selv.  Det holder kanskje med en liten time-out i kurvstolen på trammen Det handler om å la gulvvask være gulvvask og ta den turen ut i skogen, nyte frisk luft og senke skuldrene.  Det handler om å si nei til den ekstravakta du egentlig ikke orker å ta.  Det handler om at du besøker bestemor og har med hjemmelaget kringle, så kan dere kose dere med en kaffekopp og en god prat i stedet for gulvvask.

Selvrealiserte mennesker er i følge  Maslow opptatt av å løse problemer utenfor seg selv, som å hjelpe andre og finne løsninger på problemene i den ytre verden. Disse menneskene er ofte motivert av en følelse av personlig ansvar og etikk.  Jeg ser ikke noe galt i å ønske å selv realisere seg-

 

 

 

10 kommentarer

Siste innlegg