Det nærmer seg møte i kommunestyret og hjernen min er litt opptatt av sakene som skal opp. Så det er ikke til å unngå at det blir litt politikk på bloggen og. I dag tenkte jeg å snakke om byggeprosjekter som blir dyrere enn planlagt. Den perioden jeg har sittet i kommunestyret har vi hatt en del av de.
Saken som skal opp nå er oppgradering, rehabilitering av en av kommunens ungdomsskoler. Den er for tiden tømt for elever og lærere som “nyter” brakketilværelsen på en annen kant av byen. Hvis jeg ikke husker helt feil så flyttet de ut etter påske. I det minste denne måneden. Med andre ord er vel rehabiliteringsarbeidet så vidt startet. Jeg synes det da er litt rart at de allerede har rukket å få en budsjettoverskridelse på 8 millioner.
Politikerne behandlet saken i tirsdagens formannskapsmøte hvor det lå et forslag om å tilleggsbevilge åtte millioner kroner. Det er inngått avtale med entreprenør med forbehold om kommunestyrets godkjenning. Det gikk et enstemmig formannskap inn for tirsdag. Saken skal endelig avgjøres i kommunestyret.
Selvsagt kommer jeg ikke til å stemme i mot. Arbeidet har startet opp. Elevene er flyttet ut. Det er bare å fortsette. Likevel synes jeg det er betimelig å stille spørsmål ved at en bortforklarer en budsjettoverskridelse på over 28% med prisstigningen som har vært. Prisstigningen har i følge SSB sin prisstigningskalkulator vært på 9,9% i perioden siden prisestimatet ble utarbeidet. Så det er over 5 millioner av budsjettoverskridelse som man ikke kan tillegge prisstigningen.
Tallet på 28,5 millioner var basert på en grovkalkyle kommunen gjorde i 2021. Forklarer kommunalsjefen som har ansvaret for arbeidet.
Hun tar til etterretning at det kommer kritikk på kostnadsøkningen. Men mener det er gode argumenter for hvorfor prosjektet blir dyrere, kan jeg lese i lokalavisa og forklarer:
I alle byggeprosjekter er det sånn at vi gjør en grovkalkyle, og estimerer kostnader slik at politikerne setter av en sum til prosjektet. Vi vet ikke summen for kostnader før vi har hatt prosjektet ute på anbud. Det har vi nå, og dette er den prisen markedet mener det koster å pusse opp skolen.
Jeg forstår at det er forskjell på en grovkalkyle og den endelige kalkylen, men reagerer att de alltid kalkulerer for lite. Sist, med Hønefoss sykehjem, hadde prosjektet en kostnadsvekst på 500.000 kr i døgnet i løpet av en måned slik at prosjektet steg med 15.000.000 fra et møte den ene måneden til møte måneden etter. Jeg kunne nevne flere eksempler blant annet et høydebasseng.
Når vi politikere skal ta stilling til om vi har økonomi til å ruste opp en ungdomsskole, et sykehjem eller et høydebasseng gjør vi våre beslutninger på bakgrunn av kostnadsestimatet som foreligger. Når summen vi får presentert alltid ligger godt over estimatet slutter man å ha tiltro til beregningene. Når kostnadsoverskridelsene kommer og prosjekter viser seg å bli vesentlig dyrere enn forutsatt har prosjektet kommet så langt at man båre må fortsette.
Hadde man lært av sine feil slik at man lagde bedre grovkalkyler, kalkyler som traff bedre hadde jeg muligens ikke vært så kritisk. Men når dette er en gjentakende feil som gjør at det mer blir regelen enn unntaket mener jeg det er betimelig å påpeke det.
Uansett statlige eller kommunale prosjekter, har jeg til gode om det omvendte. at prosjektet har blitt billigere, Kan det ha noe med uttrykket, “Det er lettere å få tilgivelse enn tillatelse? 😉
Garantert! Men det er så gjennomgående at det må påpekes.