Jeg skriver mye om fattigdomskrisa for tiden. Det er ikke fordi jeg selv er fattig. Vi har så vi klarer oss.
Nei grunnen til dette fokuset er at jeg synes det er så hinsides å tenke på at fattigdommen øker i et av verdens rikeste land.
At folk står i matkø i Norge blir bare så helt feil for meg, Vi har jo en velferdsstat som skal hjelpe de som ikke klarer seg selv. Det er jo det jeg betaler skatt for, at sikkerhetsnettet i samfunnet skal være der!
Når folk nå må gå tomhendt hjem fra matutdelingsplassene fordi det ikke er mat nok blir jeg både fortvilet og forbannet.
Ikke mat nok?!?? Det er ikke matmangel i Norge. Det er langt fra matmangel i Norge.

Som politiker føler jeg et særlig ansvar for å forsøke å få samfunnet til å endre seg i den retningen jeg mener er riktig. Jeg synes jeg skylder de som har stemt på meg såpass. Det er vel de forventningene velgerne har til meg.

Annonsørinnhold

Festklar?Dette er sesongens lekreste kjoler

På torsdag er det første sånn ordentlige kommunestyre etter valget. Vi har hatt to dager med opplæring, og et konstituerende møte hvor vi valgte ordfører, varaordfører, medlemmer i formannskapet og sånt, men på torsdag er det det første kommunestyremøte i denne perioden med ordentlige saker og forhåpentligvis debatter.

Hvem tror dere blir første mann (eller kvinne da) på talerstolen?
Jo, denne kjerringa her, selv om det er litt tilfeldig. Vi i Rødt har sendt inn en interpellasjon om sosialhjelp. Vår tredje dette året. Den handler om økonomisk sosialhjelp. Interpellasjonen kan du lese her.
Kortversjonen er at vi har fått med oss at NAV i kommunen har et merforbruk på nesten 30 millioner så langt i år, og at de hovedsakelig skyldes økonomisk sosialhjelp.
Vi påpeker at til tross for dette merforbruket øker matkøene også i vår kommune.
Vi forteller at de frivillige aktørene vurderer å gå over til å dele ut mat annenhver uke i stedet for en gang i uka fordi de ikke har ikke har hatt nok mat å dele ut.
Så spør vi ordføreren om kommunestyret kan få en sak til behandling hvor vi får får belyst hvilken effekt det ville
ha økonomisk, samfunnsøkonomisk og på det menneskelige plan og øke sosialhjelpssatsene ut over
statens minimum, slik flere kommuner allerede har gjort.

At vi snakker om økonomisk sosialhjelp og ikke andre trygdeordninger som AAP eller uføretrygd er fordi de har ikke vi som kommune innvirkning på. Der bestemmes satsene sentralt. Men når det gjelder økonomisk sosialhjelp kan kommunene velge å gi høyere satser enn statens minstesatser.

Kommunestyrepapirene hadde ikke ligget så lenge ute på nett før lokalavisa sendte SMS. De ville snakke med meg om interpellasjonen vår.
Så bra!!
Det er en viktig sak for oss, og vi vil gjerne ha den omtalt i avisa. Det øker fokuset, også hos politikerne.
Så på fredag hadde jeg en god samtale med en journalist om temaet.  Og i går kom saken på nettet.

Det å løfte mennesker ut av fattigdom ved å øke minstesatsene over det som man definerer som fattigdomsgrensa er en kjernesak for Rødt. Vi tror at ved å løfte mennesker ut av en økonomisk krise, fattigdom, slik at de klarer å ha fokus på noe annet enn hvor skal de ta penger til neste måltid eller neste regning fra så kan man senke skuldrene og at det vil ha en positiv effekt selvsagt på livskvalitet men og på psykisk og fysisk helse.
Senest på fredag snakket de på nyhetene om at det er økt selvmordsfare for spesielt menn som sliter med økonomien. Det var Guldvåg i Helsedirektoratet som løftet problemstillingen.

Vi tror at ved å løfte folk ut av fattigdom vil mennesker få tilbake verdigheten. Det vil gjøre noe med den psykiske helsa, og noen vil da kanskje ha overskudd til å ta tak i utfordringer i livet.
En undersøkelse fra 1999 viste og at jo høyere sosialhjelpsnormer en kommune hadde, jo større nedgang i antall langtids sosialklienter fant sted i kommunene.
Det er ikke gjort noen liknende undersøkelse siden, så vidt jeg vet. Men så har de fleste kommuner de siste årene fulgt statens minstesatser. Det er først nå i 2023 at noen få kommuner begynner å påny øke satsene over de statlig bestemte minstesatsene.

Det blir spennende å høre hva ordføreren svarer på torsdag.
Journalisten spurte meg og hva jeg trodde svarte ble. Jeg svarte som sant er at jeg tror vi får saken på dagsordenen i løpet av 2024. Ordføreren som er fra Høyre og jeg har kanskje ikke likt syn på saken, men jeg kan ikke se noen grunn til at vi ikke kan få en slik sak til behandling.

Journalisten spurte og hvor jeg hadde det fra at de som deler ut mat vurderer å halvere tilbudet. Jeg sa at jeg hadde hørt det, men sånn via noen. Ikke direkte fra de frivillige som står for matutdelingen.
Journalisten skulle undersøke med de frivillige og hvis det jeg hadde hørt var tilfelle så ville han forsøke å få til en sak på det og.

Vi snakket om at de om jobber som frivillige med matutdelingen. De gjør det frivillig, og helt gratis. Det må være tøft å gå tom for mat før køa er tom, se skuffelsen i sultne ansikt når de må si Dessverre, tomt. At det over tid kan bli en belastning å oppleve det gang på gang.
Kanskje en så stor belastning at de frivillige ikke orker å stå i det i lengden.
Og hvis de frivillige gir opp….. Hvem skal ta samfunnsansvar da?
For nok en gang Det er ikke matmangel i Norge!