Gøyale sokker, noe for deg?  spør Vibbedille i sitt siste blogginnlegg. Svaret på det for min del er nei.

Det er ikke noe galt med selve sokkene. Jeg kunne helt sikkert ha trukket de på pailabbene hvis jeg hadde hatt et par. Spreke farger og fint mønster.

Annonsørinnhold

Julekalenderne mannfolk ønsker seg

Likevel er svaret nei.
For Vibbedille mener jo at en skal sette seg ned og strikke de sokkene, og det ser jeg helt klart at er alt for komplisert for meg. Så mye tid, krefter og frustrasjon ville jeg ikke legge i et par sokker.

Det er en 2-delt sokk kan du si. Bråtet strikkes på tvers først, sys sammen og så strikkes selve foten. Flere snertne teknikker og detaljer, ser jo for meg at denne er festlig og kjekk å strikke. Både pinner og garn er tynt.

Sitatet er hentet fra Vibbedille. Skjønner dere nå hva jeg mener? Jeg vet ikke en gang hva bråtet er!
Ved å studere bildene av sokkene tipper jeg at det er den delen av sokken som går oppover mot leggen.
Så for å få denne sokken på foten må en først strikke og så sy. Regner med at den da fort kunne bli liggende i påvente av montering.

Snertne teknikker og ja, jeg ser de, Betyr for meg ting jeg sikkert ikke får til eller forstår helt ved første forsøk. Så blir det å *rekke opp, strikke på nytt, klø seg i hodet, rekke opp en gang til, strikke litt, kaste strikketøy veggi mellom, rekke opp* (ett par måneder senere, hvis noen gang) for så å begynne med neste snertne teknikk. Gjenta fra stjerne til stjerne.
Hva er festlig med det?

Både pinner og garn er tynt. I mine ører betyr det at det tar lengre tid å strikke. Man må strikke flere masker når garnet og pinnene er tynne.
Det betyr også at det går fortere hull i sokkene hvis jeg skulle finne på å bruke de. Ja i det minste hvis jeg trasker rundt i de, og ikke bare sitter i ro med bena høyt livredd for å slite ut de sprekke sokkene.

Så niks, Vibbedille. Svaret er nei. Disse sokkene er ikke noe for meg.