Det er Mestro06 som er på plassen over meg på topplista i dag. Det betyr jo at det er tid for poesi, så tekoppen og tastaturet er klart. Så får vi se hvor innlegget til Mestro06 fører disse kjerringtankene i dag.

Det er en ny dag, starter Mestro06 sitt innlegg, og det har han jo rett i. Klokka har ikke blitt 8 ennå, så dagen er relativt ny.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg smiler, og står imot hvert forsøk på å bli undertrykket/alvorlig plaget av mye bekymringer, og sorg. Når jeg leser slike setninger er tanken som detter ned i kjerring-hode at her skal man være positiv og blid til krampa tar en, koste hva det koste vil.
Jeg vil ikke være vanskelig, og være fengslet i en deprimerende kulde. Jeg har vært gjennom mye for å kunne slappe av, og vokse i min ekte personlighet. Hører liksom ikke så positiv ut i mine ører. Tror mer det er et ønske om en positiv innstilling enn reell positivitet.

Jeg vil se en lysere framtid, som skinner like sterkt som sollyset. Jeg vil trampe videre. Tramper man når man smiler og ser lyst på livet? Når jeg tramper i bakken er det ikke akkurat tegn på harmoni og positivitet. Trampe gjør man mer i sinne, frustrasjon og kanskje i trass? Ingen tramper vel mer enn trassige småunger?
Jeg tror Mestro06 kan trampe og trasse litt. Det er tegn på løsrivelse. Løsrivelse er det første steg på selvstendighet. Jeg tror, eller å ha lest en del av Mestro06 sine innlegg, at han har en lengsel og et behov for å stå støtt i seg selv.
Hvem har ikke det?

Jeg vil slett ikke gråte eller klage. Mulig Mestro06 ikke ønsker å fremstå som klagende, men likevel er det det han gjør for meg. Om han gråter skal jeg ikke uttale meg om, men klage eller gi uttrykk for misnøye det gjør han helt klart. Misnøye med hvordan han selv takler forhold i livet, selv om han ikke alltid ser at det er hans ansvar å ta tak i eget liv.

Jeg har vært gjennom mye, og gjort mye, som har gitt meg innvendige mestring følelser, forsvarer han seg. Det er bra. Da er han forhåpentligvis på vei til å vokse som menneske, bli tryggere på seg selv.
2025 er verre enn 2024, og da er det bare å slappe av, og la solen skinne inn gleden for livet.  
Jeg er litt usikker på om han er ironisk her, for setningen fremstår som ironisk eller motstridende. Jeg kan være enig i at 2025 er verre enn 2024, også for min del. Men det gir liksom ikke at solen skinner gleden inn i livet. Heller tvert i mot.

Det er egentlig vanskelig å være et forbilde. Å være et forbilde er ikke vanskelig, med mindre du er opptatt av å være et forbilde. Mine forbilder er forbilder ut fra de personene de er. Hadde de strebet etter å være et forbilde, strebet etter å være noe annet enn det de er hadde de ikke vært mine forbilder. Jeg liker og ser opp til ærlige mennesker som byr på seg selv, hele selvet. Med feil og svakheter.

Hva kan man egentlig oppnå uten trening og prøvelser? I grunn et interessant spørsmål. Motgang gjør som kjent sterk. Jeg tror ingen har godt av å surfe gjennom livet helt uten å møte motstand. Jeg har sett noen slike krasj-lande når de plutselig møter en liten hump på livsveien.

Du har et speil, som du studerer deg selv i, men å ransake seg selv er noe helt annet. Jeg er usikker på hvor mye selvransakelse an bør drive med. Ikke slik at en ikke skal ha et kritisk blikk på egen væremåte, men jeg tror mange ransaker seg selv litt vel mye. Ransaker seg selv for å finne flest mulig feil og mangler.

Livet er ikke dans på roser.  Nei, livet er sannelig ikke en dans på roser. Men hvem har sagt at det bør være det? Det gjelder å glede seg over de fine stundene, de gode dagene – og forstå at de er ekstra viktige å ta vare på fordi det alltid vil komme dager som ikke er like lystige.

Hva er det, som er så provoserende vanskelig? Jeg får aldri helt tak i hva Mestro06 sliter så med. Men jeg tror det handler om løsrivelse. Det å tørre å gi slipp på den kontrollen noen har over han. Trampe i gulvet og si nok er nok og ta styring over eget liv.
Så har jeg levd lenge nok til å vite at det ikke alltid er like lett.

Vi lever, for å overleve i livet. Hvis målet med livet er å overleve er man vel på feil spor. Vi lever vel for å leve, ikke bare for å overleve?

Jeg har gjort mye.

Jeg har strevd mye.

Jeg har vært gjennom mye. 

Jeg kan krysse ut alle de tre punktene. De som har fulgt bloggen min en stund vet det. Men likevel har jeg fremdeles som mål å leve. Ikke bare å overleve.

Fremdeles spent på neste kapittel. Fremdeles med tro på at livet har mye positivt på lur også for meg. 2026 må da bli bedre enn 2025? Hvis ikke har jeg et håp for 2027…