Jeg klikker meg gjennom blogginnleggene til de 10 bloggene som ligger over meg på bloggtopplista og tenker at i dag blir det litt av en utfordring å finne de helt store kommentarene………..
“FAAAAEN!!!!!” stemmen til Gamle Gubben Grå ljomer i veggene inne på kjøkkenet. Vi har åpen kjøkkenløsning og der han står ved kjøkkenbenken er munnen hans maks halvannen meter unna øret mitt her jeg sitter ved spisebordet bøyd over tastaturet.
Jeg bruker tre sekunder på å vekke hjernen fra dvalen slik at jeg kan analysere hva som skjer bak ryggen min.
Gamle Gubben Grå har vært ute og hentet avisen. Jeg hørte akkurat lokket på brødboksen. Det var mer enn nok brød i går. Det var litt tørt. Jeg har ikke kjøpt brød denne uka. Kan det være brødet fra helga eller muligens før det det er noe galt med?
Gamle Gubben Grå går med raske skritt mot skapet under vasken og formelig kyler brødet med stor kraft i matavfallsdunken.
Jeg hadde analysert meg frem til riktig svar. Muggent brød!
Hjernen akselererer i sin hjernevirksomhet. Hva blir Gamle Gubben Grå sitt neste trekk?
Rase ut døra for å kjøre ned til butikken for å handle brød? I så fall må Yngste Sønn komme seg opp litt brennkvikt, for arbeidsbilen hans står i innkjørselen og stenger de andre bilene inne.
Men vil han rekke en tur til byen, kjøpe brød og spise før jobb om en time? Neppe.
“Du kan spise knekkebrød….” sier jeg rolig.
Akkurat som om mine fiber-knekkebrød er noe Gamle Gubben Grå kunne vurdere å putte i munnen. Han forbigår mitt forslag i absolutt taushet. Ikke en gang et fnys eller en kommentar om kaninfor og MDG kommer.
Urovekkende.
Jeg snur fremdeles ikke på hodet, men jeg har funnet ut at dette innlegget ikke kommer til å handle om toppbloggerne…
Lokket på fryseren går opp..
Et steinhardt frossent brød blir slengt i kjøkkenbenken med voldsom kraft.
Vel, da står bilen til Yngste Sønn trygt litt til.
Likevel tar jeg meg en tur og roper på han og ber han flytte bilen innen klokka 7.45.
Han er ikke fornøyd med å bli snakket til klokka 7.15. Han skal ikke noe sted før 8.00 får jeg høre. Vel han går med på å fjerne bilen innen 7.45.
(Jeg vet i mitt stille sinn at den ikke vil bli fjernet et sekund tidligere.)
Gamle Gubben Grå tygger i seg frossent brød med rekesalat og leser papiravisen i stillhet.
Jeg holder klokelig kjeft. Dette er ikke dagen for småprat.
Klokka er nå 7.42.
Fremdeles ikke et livstegn fra Yngste Sønn.
Gamle Gubben Grå er på badet.
Jeg våger meg til å trekke meg en kopp te. Jeg skal til fastlegen klokka 9 og har bestemt meg for at det blir frokost på kafe’ på meg i dag etter legetimen.
Finner det ikke nødvendig å nevne det akkurat nå.
En beroligende kopp te er godt.
Klokka er 7.48.
Yngste Sønn er på badet.
Gamle Gubben Grå vandrer hvileløst rundt i stua.
Yngste Sønn forsvant ut døra 7.50.
Gamle Gubben Grå noen minutter senere.
Jeg nyter tekoppen og senker skuldrene.
Roen senker seg atter i Drømmehuset.
Var nok mer interessant dette enn å lese om de 10 over deg. Kjerringtanker hos seg selv er alltid artig for oss andre å lese. Selv om akkurat i dag var litt fart utenfor brød-boksen! De får lære seg å spise knekkebrød! Det har man jo alltid tilgjengelig.
Tusen takk!
Flink å formidle:-)Ser det for meg
Takk.