Var det alt som skulle til?

I går var en flott dag. Helt full av gjøremål, slik jeg liker det. Men jeg var sliten. Når middagen var spist og jeg sank ned i godstolen litt over klokka 22 snakket jeg på utpust og innpust til Gamle Gubben Grå. Et typisk tegn på at jeg er litt vel sliten.

I dag var det ny dag og nye muligheter. Dag to med kurs. Timene gikk fort. Jeg var med og engasjert. Lærte mye. Det var bra å se alle de kjente tillitsvalgte fra hele landet igjen, selv om det bare var på skjerm.

Jeg kom hjem til tomt hus. Flata ut på sofaen. En drøy halvtime til det skulle være møte i leserbrevgruppa til valgkamputvalget. Jeg trengte desperat den hvilen jeg kunne få.

Så ble møtet avlyst, utsatt  to minutter etter at det skulle ha begynt. En av de som skulle delta fant ut at han allerede var på ett møte.

Jeg kom som en tordensky ut i stua til Gamle Gubben Grå som var kommet hjem få minutter tidligere. Fresende over at noen hadde misbrukt min tid på den måten! Jeg var så opprørt at jeg ikke en gang orket å synke sammen på sofaen. Jeg gikk rundt i stua og skjelte ut et menneske som befant seg langt utenfor hørevidde flere mil borte.

For jeg hadde stressa hjem for å rekke dette møtet.  Jeg hadde latt være å sitte igjen på kontoret. Gå inn i min egen boble, fortsette tankegangen fra kurset og starte forberedelsene til lønnsforhandlingene. Jeg var i siget, jeg hadde fått gjort så mye hvis jeg hadde fortsatt i den bobla.

Men jeg skrudde av PCen, tømte hodet for lønnsforhandlinger og begynte å tenke på leserbrev som skal skrives. Hva kan jeg tenke meg å skrive om? Hvilke punkter må med? Hvilke lokale aviser bør de forskjellige innleggene sendes til? Når bør vi strategisk forsøke å få de på trykk?

Hadde jeg visst i går at det likevel ikke ble noe møte i dag hadde jeg utsatt å ta den turen ut til Høvdingen i går kveld, og heller tatt den i dag.

Når mennesker misbruker min tid på en slik måte blir jeg virkelig provosert. For slik jeg forsto var det ikke noe uforutsett som hadde oppstått. Bare noen som ikke brydde seg om å ta hensyn til andres behov for å disponere tiden sin best mulig.

Til slutt var jeg rolig nok til å synke sammen under pelspleddet på sofaen – og der ble jeg liggende. Kroppen verker og jeg er for sliten til å sovne.

To dager med full aktivitet var det alt som skulle til? To dager, og så er kjerringa utslått! Skuffet, trist, lei erfarer jeg at jeg ikke er tilbake i den formen jeg ønsker. Jeg er langt fra der jeg en gang var.

Kvelden går mot natt. Det er på tide å forflytte seg fra sofa til seng. Jeg gjesper. Kjenner jeg er trøtt, søvnen vil nok komme få minutter etter at hodet treffer puta på et mørkt soverom.

I morgen venter nok en dag.

10 kommentarer
    1. Blir å skikkelig irritert på folk som føler de har rett til å kaste bort min tid. Når de er for sen, avlyser i siste liten eller ikke møter. Respektløst.
      Kryp godt under dyna og lad opp. I morgen er du nok i full sving igjen 🙂

    2. Var det bare dere to som skulle ha møte? Kunne dere ikke gjennomført uten personem? Irriterende! Så irriterende at den Ikke burde få være med på møtet 😂 Jeg synes det høres ut som du har stoooor arbeidskapasitet jeg 😲 Jeg har bare halvparten tror jeg 🙄

    3. Vel…..Jeg hadde ikke maktet det for å si det sånn…..jeg må ha mye fred og ro.
      Men det er jo en grunn til at jeg er trygdet…Henger ikke med lenger rett og slett….
      Ta vare på deg selv nå da – så du ikke klapper helt sammen…..

    4. Tid er noe av det mest verdifulle vi har, og skal ikke sløses med. Tenk bare på den verdien fritid/ferie har, når veldig mange velger å ta ut overtid som fri foran penger.
      Tenker det er et sunnhetstegn! 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg