I går utfordret jeg Allan  til vennskapelig kappestrid. Hvem av oss når først bloggtoppen. Og Allan er en sporty fyr. Han ryddet plass blant robotstøvsugere, hårfjernere og rabattkoder og tok i mot utfordringen.
Jeg fikk 43 flere sidevisninger og avanserte 2 plasser opp over lista. Så i dag er jeg blant topp 10, sikkert til glede for noen men kanskje og til mindre glede for andre. Allan for eksempel.  Men det må vi rette på. Jeg har jo som mål at denne kappestriden skal løfte oss begge oppover på lista. Blir mer spennende på den måten.

Jeg gjør som jeg pleier. Klikker meg nedover bloggtopplista for å finne noe som får denne kjerringa til å reflektere litt. Få i gang hjernevinningene en søndag morgen. Det er bra hjernetrim. Blogg er bra sånn. Temaene man leser om skifter raskt fra det ene temaet til det andre.

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

I dag behøvde jeg ikke langt ned på lista før jeg fant noe som inspirerte til innlegg. Det holdt med å klikke seg inn på Tom sitt innlegg på plass 1.
80-talls pizza i langpanne. Lørdagskos i barndomshjemmet. Jeg liker fremdeles å lage pizza på den måten. Litt tykk bunn og så dynge på med det jeg måtte ha i skuffer og skap. Pizza-krydder som i det minste må inneholde oregano. Det fantes ikke en pizza på 80-tallet som ikke hadde rikelig oregano. Det var selve pizza-krydderet, og ble vel knapt brukt til noe annet. Tom har fått med det meste, og har og med rikelig med oregano.
Det er bare en liten detalj jeg må påpeke. Pizzaene på 80-tallet var nok ikke glutenfrie. Jeg holdt på å skrive at det var ikke “oppfunnet” ennå.

Heldigvis for de som har cøliaki og må unngå mat med gluten har man kommet lenger enn på 80-tallet. Nå finnes glutenfri mat og glutenfrie melblandinger i en hver dagligvarebutikk. Ingen reagerer om du ber om en glutenfri pizza på pizza-restauranten og det samme gjelder annen mat. De fleste steder har godt med glutenfrie retter for de som trenger det.

Cøliaki er en autoimmun sykdom som gjør deg overfølsom for gluten. Spiser du glutenholdig mat blir tynntarmens slimhinne betent og næringsstoffene fra maten kan bli mangelfullt absorbert. Dette kan føre til en rekke symptomer og helseproblemer. Noen av disse er knyttet til skaden som oppstår i tarmen. Andre er knyttet til redusert opptak av næringsstoffer fra tarmen. Det kan oppstå følgesykdommer på grunn av ernæringsmangler, som for eksempel anemi på grunn av manglende opptak av jern eller B-vitaminer. Kalsiummangel kan gi beinskjørhet (osteoporose) som øker risikoen for beinbrudd. Noen kan ha vansker med fruktbarheten – for eksempel kan kvinner ha uforklarlige spontanaborter.
Det er med andre ord god grunn til å ta en Cøliaki-diagnose alvorlig.

Cøliaki forekommer hos omtrent 1 av 100 personer. Det vil si at rundt 1% har denne sykdommen. Cøliaki, som andre diagnoser stilles av leger. Det gjøres etter at man har blitt utredet blant annet med bodprøver og gastroskopi. Du vet sånn slange ned i halsen og gjennom magesekken din og helt ned i tynntarmen.
Cøliaki er ikke en diagnose du setter ved selvdiagnostisering etter å ha lest en artikkel på internett, eller som settes av en bekjent som har ei tante som har en samboer som har cøliaki, og som derfor er ekspert på området.

1 av 100 har cøliaki og skal unngå gluten.
Det er ikke noen kjente helsegevinster i å unngå gluten hvis man ikke lider av cøliaki. Det kan tvert i mot være vanskelig å få nok fiber, sporstoffer og vitaminer med glutenfritt kosthold.
Dette er ikke noe jeg har suget av eget bryst. Jeg siterer Jüri Johannes Rumessen, enhetssjef ved Forskningsenheten på Herlev og Gentofte Hospital i Danmark.
Hvis man velger glutenfritt kosthold, er det viktig å være oppmerksom på å få i seg de rette vitaminene. Dessuten kan det bli umulig å oppdage cøliaki, sier og Rumessen.
Dessuten nevner han en oversiktsartikkel fra 2016, som indikerer at en glutenfri diett kan resultere i mangel på særlig kostfiber, men også mineraler som magnesium, sink, jern og kalsium samt mikronæringsstoffer som B-vitamin, C-vitamin og folat.

1 av 100 har cøliaki og har helseeffekt av å unngå gluten.
Likevel opplever ei venninne av meg med diagnostisert cøliaki (utredet og stilt av leger) at den glutenfrie pizzaen som ved samlinger og jobbtreff er bestilt til henne er spist opp før hun når frem til pizzafatet fordi så mange andre har fått øye på skiltet “glutenfri” på pizzaen og da forsyner seg av den for å fremstå som sunne eller trendy.

For selv om det nok ikke er moderne å ha cøliaki, er det med unngå gluten blitt en mote-greie. Formann for Dansk Selskab for Almen Medicin, Anders Beich, opplever at oppmerksomheten om gluten aldri har vært større. Han mener det er på moten å unngå gluten.
«Gluten avoiding trend» betegner en tendens til at personer som ikke lider av cøliaki, likevel forsøker å unngå gluten i kostholdet.

Noen mennesker lider av en form for overfølsomhet overfor glutenholdig kost og mener de får det bedre på en glutenfri diett, men immunsystem og tarm reagerer ikke som ved cøliaki. Det kan være en tilstand, som kalles ikke-cøliaki-glutenoverfølsomhet (non-celiac gluten sensitivity).
Det er vel det som er trenden. Altså å ha en overfølsomhet for gluten, ikke å ha en autoimmun sykdom.
Lege og forsker Cæcilie Crawley Larsen forsker på «ikke-cøliaki-glutensensitivitet» ved Odense Universitetshospital.
Hun er enig med Jüri Johannes Rumessen i at det ikke er uten konsekvenser å utelukke gluten fra kosten, og at det kan føre til mangel på vitaminer og mineraler.
Dessuten er det en risiko for å spise mer fett og proteiner, som kan føre til høyt kolesterol.
Cæcilie Crawley Larsen peker og på et annet viktig forhold. Cøliakipasienter får oppfølging og hjelp av ernæringsfysiolog som passer på at de setter opp en diett som gjør at pasienten får i seg de nærigsstoffene kroppen trenger.
Den hjelpen får ikke de som har en intolleranse stilt etter en venninnekveld eller etter å ha googlet litt symptomer og slikt. Selvsagt kan man, som cøliakipasienter, leve lenge og godt uten gluten. Spiser man glutenfritt, er det viktig å få i seg nok fullkorn, og det finnes fullkornvarianter av melet fra ris, havre, hirse, mais og sorghum/durra. Det gjør blant annet at man får i seg nok fiber.

Folk kan velge hvilken diett de ønsker å leve på uten at jeg bryr meg så veldig. Lev på økologiske tomater dyrket i en bestemt landsby i Italia eller kun mat du har dyrket, plukket eller skutt selv. Spis glutenfritt, laktosefritt, vegansk eller hva du selv av en aller annen grunn måtte ønske. Men tenk litt over en liten ting før du leverer din fyldige liste over din helt personlige diett neste gang du skal overnatte på hotell eller skal i en større middag og får spørsmål om allergier og matintoleranse.
Det er forskjell på å ikke tåle og ikke like.
Det restauranter og hoteller ønsker oversikt over er hva du ikke tåler. Hvilke ernæringsstoffer de ikke skal ha i maten din slik at du ikke blir syk av det.

Mat har alltid vært styrt av trender.
Nå er matintolleranse også blitt en trend.
De siste ukene har jeg sittet og tatt i mot påmelding til inspirasjons dag for eldre. Jeg tror det er over 200 som har meldt seg på disse kursdagene som er et tilbud for de i kommunen som fyller 74 og 75 år i år. Det er to stykker som har gitt beskjed om at de har en eller annen form for matintolleranse.
For et par år siden var jeg på en samling med Rødt politikere. Vi var vel omtrent 200 stykker der og. Stort aldersspenn, men de fleste var nok mellom 30 og 50 år. Der var det godt under halvparten, kanskje bare 20%  som ikke hadde oppgitt en eller annen form for mat “allergi/intolleranse”.
Trenden nå er hver mann (eller helst kvinne)  sin helt private diett.

Når et restaurantkjøkken skal lage mat til 200 personer og ta hensyn til 160 forskjellige “dietter” er det fort gjort at det glipper på noen preferanser.  De vet at mange av disse “diettene” er en greie, en trend.
Det går ut over de som har matallergier, de som blir syke av å få i seg gluten, laktose eller andre spesifikke næringsstoffer. De får kvelden eller kurset ødelagt.

Jeg synes det er bra at utvalget av glutenfrie, sukkerfrie og laktosefrieprodukter blir større. Det gjør hverdagen for de med cøliaki, diabetes og lignende sykdommer lettere.
Og selvsagt kan hele husstanden spise de samme produktene. Man lager en pizza alle i huset kan spise, den er glutenfri. Det bør ikke være “din mat og vår mat” i en familie hvis man kan unngå det.

Det jeg prøver å advare mot er trenden med at hver og en av oss lager oss vår egne helt personlige diett som vi krever at alle rundt oss skal kunne forholde seg til og ta hensyn til. På samlingen jeg refererer til over var det mennesker med laktoseintolleranse men som i følge eget utsagn kunne spise fløteis. “Fordi det er jo så godt”: Folk med glutenintolleranse sendte fruktsalaten i retur når de så den lekre sjokoladefondaten, Plutselig var vist ikke gluten så farlig likevel.
Det gjør at matintolleranse og reelle allergier ikke blir tatt hensyn til i den grad det bør. Det er ikke alltid den som skriker høyest om sin egen diett er den som har de største konsekvensene av å få i seg “feil” mat.