I dag lot vi husarbeid være husarbeid og tok oss en helaften.  Første stopp var Sandvika Storsenter. Et av distriktets største kjøpesenter. På en lørdag. Vi liker å leve farlig.  Der ble det handling av noen bursdagsgaver, litt titting i butikker og ikke minst kaffe-latte. Alt uten munnbind, men vi holdt meteren.

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Etter at vi hadde trasket rundt på senteret lenge og vel bestemte vi oss for å spise middag.
Den 12. mars 2020, da landet stengte ned, var vi ute på restaurant.  Vi syntes det var en god ide og gjenåpne landet på samme vis. Vi hadde begge to også hørt Helseministeren si at vi skulle bruke utestedene og spisestedene. Man må jo høre på ministeren, selv om jeg antar det bare var en anbefaling og ikke noe påbud.

Egon i Sandvika ble valgt som spisested. Kanskje ikke det smarteste valget en lørdag rundt klokka 16.30. Egon er en familierestaurant, og det er helt ok med barn og barn skal både ses og høres.  Men med en del barnefamilier på et sted blir det litt høyt lydnivå.  Helt greit, men siden vi var to voksne burde vi kanskje valgt et litt roligere sted.
Vel, vår tabbe. Maten var god, og vi satt på et bord uten noen helt inn på oss.  Det var et hyggelig måltid. Jeg mener ikke å virke som ei sur gammel kjerring. Det var bare jeg som burde valgt et annet sted.

Vi koste oss så  mye at vi til og med måtte ha dessert.
Jeg er ikke noe dessertmenneske, og pleier ofte å droppe den til fordel for en kopp te eller en kaffe. Mn i dag ble det Belgisk vaffel med iskrem og en stor kopp svart kaffe. Det var virkelig godt.

Men kvelden var fremdeles ung. Klokka var ikke mer enn 18.00 da vi var ferdige med å spise.
Skal man ha en helaften kan man ikke ta kvelden allerede klokka 18, selv om vi er et par på 50+.
Vi dro videre på kino.
Lurer i grunn på når jeg var på kino sist.
Jeg er ikke noe filmmenneske.  Gamle Gubben Grå er mye mer glad i film enn meg, så det er stort sett han som tok med ungene på kino når de var mindre.
Jeg tror sist jeg var på kino var for å se “Den siste revejakta”. Den kom i 2008. Vel, da var det kanskje på tide med en tur på kino igjen.

Filmen vi så var Trøffeljegerne. En italiensk film som jeg leste en filmanmeldelse av inne hos Karidansen foret par uker siden.  Beskrivelsen av filmen festet seg. Dette var en film jeg munne tenke meg å se.  Da jeg sjekka hvilke filmer som gikk på kinoen i Sandvika så jeg at denne filmen var en av de. Så da ble det den filmen vi skulle se.

Jeg angrer ikke.  Filmen var akkurat så fin som Karidansen hadde beskrevet. I tillegg var det noen fantastisk fine bilder i filmen. Altså scenene var så fint filmet. Detaljene var så riktige. Historien var fin, og tankevekkende engasjerende. Når jeg og hørte Gamle Gubben Grå humret ved siden av meg gjennom hele filmen visste jeg at han og koste seg.

Å, denne dagen har virkelig gjort meg godt!