Jeg måtte et stykke ned på lista før jeg fant noe å reflektere over i dag.  Faktisk helt ned på 16. plass og Gry Henriksens innlegg 10 grunner til at du må ut av forholdet.

Noen forhold er helt klart usunne, og noen bør pakke sin egen eller partnerens koffert og så fort som mulig komme seg ut av forholdet.  Kom deg unna folk som slår, driver psykisk terror eller på andre måter gjør at du føler deg utrygg i forholdet.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Men slik jeg ser det sånn i det store og hele er problemet mer at folk gir opp for fort enn at de blir i et forhold for lenge. Sånne som Gamle Gubben Grå og jeg som har vært sammen i over 30 år er snart en sjelden rase.
I vennegjengen vår er vi de eneste.

Ulikt livssyn og politisk ståsted er den første tingen Gry mener er en god grunn til å avslutte et ellers velfungerende forhold. Selvsagt er det ikke det!
Gamle Gubben Grå har en fortid i Unge Høyre.  Med årene har han muligens beveget seg mer mot Fremskrittspartiet. Og jeg, jeg har politisk gått fra SV til Rødt i løpet av forholdet.  Vi har overhode ikke et felles politisk ståsted. Det har vært grunnlaget for mange hissige, politiske diskusjoner rundt middagsbordet. Det har og vært grunnlaget for mer innsikt, dypere forståelse for hvorfor noen tenker sånn og noen slik.  Respekt for den andres ståsted er viktigere enn felles ståsted.
Når det gjelder livssyn og tro er vi nok mer på bølgelengde.  Men der tror jeg og respekt for den andres religion og tro har mer å si enn felles tro. Jeg vet om par hvor den ene jevnlig går i kirken mens den andre regner seg som ateist. Jeg opplever ikke at det er et problem for paret – og bør da heller ikke være en god grunn for å avslutte et forhold som har fungert bra med ulik Gudstro i over 20 år.

Forskjellig kulturell bakgrunn er i følge Gry grunn nummer to til å avslutte forholdet, og for at det ikke skal bli ren gjentakelse av punkt en lar hun være å gå rundt grøten men gir leserne rene ord for pengene.  Det er det fine med Gry. Hun kommer sjelden med vage hentydninger men kaller en spade en spade.

For å kalle en spade for en spade, så er dette punktet i særdeleshet myntet på jenter/kvinner i forhold til menn som har sitt kulturelle opphav i islam generelt, og de såkalte mena-land spesielt.

Jeg skal innrømme at jeg måtte slå opp begrepet mena-land det en refererer til med den betegnelsen er en gruppering av land som ligger i og rundt Midtøsten og Nord-Afrika . Plutselig blir Gry sin advarsel nesten som å høre ekkoet etter skrikinga jeg har hørt  Anna Bråten fra Sian stå og remje på torget i Hønefoss.
Dette punktet tror jeg handler mer om Gry sin fremmedfrykt enn en generell god grunn til å avslutte et forhold bare på grunn av geografi og ulik kulturell bakgrunn.
Jeg kjenner til par hvor kvinnen er fra Norge og mannen er fra et av disse mena-landene.  De har vært sammen omtrent like lenge som Gamle Gubben Grå og jeg, altså rundt 30 år.  Det fungerer bra, og de er to likeverdige parter i forholdet.
Det tror jeg er viktigere enn geografi og kultur, det at man er likeverdige parter. At den enes sannhet, den aenes måte å tenke på ikke er mer riktig eller viktig enn den andre.
Kulturforskjeller er helt klart en god grunn til å få et felles ståsted for sånn gjør vi det med hensyn på barneoppdragelse og livsførsel.

Kulturforskjeller kan og være relativt store selv innad i et land. Gamle Gubben Grå er fra Ullevål Hagenisseby. Beste Oslo Vest. Svigermor lirte av seg noe om bondske mennesker mens hun rynket på nesa første gangen jeg var i Hagenissebyen på besøk (Det var ikke ment om meg)
Jeg var fra gård innerst i Min  barndomsdal. En av de første gangene Gamle Gubben Grå (betydelig yngre enn nå) var med hjem på gården kom det en lang tirade om “fisfine Oslofolk som ikke kunne …” (Uttalelsen var ikke mynta på Gamle Gubben Grå)
Og ja, det er mange kulturforskjeller mellom en bondegård innerst ved Steinsfjorden og en villa i Ullevål Hageby.  Men det går an å kombinere det beste fra begge kulturer, og så finne ut hva som gjelder hos oss.  Så ungene har levd godt med at sånn kan vi gjøre hos Bestemor, sånn gjør vi det hos Mormor og sånn er ok hjemme.

En irriterer seg over ‘alt’ ved partneren er punkt nummer tre på Gry sin liste.
Hvis jeg skulle gå hver gang jeg synes alt ved Gamle Gubben Grå er irriterende, ja da hadde jeg gått maaaaange ganger.  Det verste er at det hadde nok han og. For merkelig nok kan det og være mange sider ved meg han til tider finner irriterende.

Jeg tror at i et hvert forhold vil det være perioder hvor det meste ved partneren virker irriterende. Ofte handler det mest om deg selv, eller kanskje om livssituasjonen.  Det kan være kjedelig å sitte hjemme med den samme gamle gubben og glo på gullrekka på TV,  mens venninna på spennende kjærlighetsferie med han nye erobringen teppebomber deg med bilder på snap, insta og fb. Gubben i joggebukse og  den utslitte hettegenseren som drikker øl fra boksen og slipper en ikke helt lydløs fis kan virke irriterende når man sammenligner med den dresskledde erobringen som står håd i håd med venninna under stjernehimmelen foran Eiffeltårnet.

Det jeg sier er å tenke over om det er partneren som er irriterende eller om det bare er livet som er nede i en bølgedal. Og tenk litt over hva du kan gjøre for å få litt gnist inn i livet og forholdet.  Det er ikke sikkert at fisen til neste gubbe du måtte dra i hus er noe mindre lydløs.

Kan du være deg selv fullt og helt? fortsetter Gry.
Kan du noen gang være deg selv fult og helt år du lever sammen med et annet menneske? undrer jeg. Hvor mange ganger har jeg ikke hørt venner og bekjente si at de måtte gå ut av et forhold for å realisere seg selv, eller være tro mot seg selv. Vel, med et par unntak så ser jeg ikke at livet har endret seg stort for de fleste av dem. Ikke tror jeg de er mer realisert eller mer tro mot seg selv. Det var kanskje ikke partneren som gjorde at de ikke hadde drømmejobben, eller levde helt slik de egentlig ønsket. De ble ikke flinkere til å trene, flinkere til å spise sunt eller fikk et rikere sosialt liv selv om de kastet partneren på dør.

Sjalusi og/eller kontrollbehov. 
Her er jeg faktisk enig med Gry. Er partneren sjalu på alt og alle, og reagerer på at du hilser på kollegaer av motsatt kjønn på butikken, spør hvem han eller hun er med mistenksomhet i blikket bare du nikker til en bekjent på gata, og du må gjennom “forhør” når du har vært på alt fra vinkveld med venninnene til en tur på Kiwi som tok lengre tid enn forventet.  Ja, da er det bare en ting å gjøre. Si tydelig fra at det finner du deg ikke i. Endres ikke oppførselen, varig – så gå.
Gamle Gubben Grå hadde tilløp til eiertrang da vi ble sammen. En fyr som spurte meg om noe i en bar holdt på å få deg en rett høyre av Gamle Gubben Grå da vi hadde vært sammen noen uker. Jeg sa klart fra at hvis det der gjentok seg en gang, så var det slutt!  Han forsto og har oppført seg som folk i tretti år nå.

Mobilen min ligger slengt rundt i huset.  Det er ikke vanskelig for han å få tak i den.  Jeg tror han vet pin-koden min, men hadde jeg sett han sitte og sjekk den for sms eller annen informasjon ja da hadde jeg virkelig reagert, Ikke fordi jeg tror det er noe på den telefonen som ikke Gamle Gubben Grå bør se, men fordi man ikke roter i andres saker. Jeg kunne heller ikke tenke meg å snoke på Gubbens telefon. Jeg har ikke noe kontrollbehov – og altså ikke noe ønske om å bli kontrollert.
I et forhold må man ha tillit til hverandre. Og man må faktisk gi den andre rett til å ha et privatliv. Man er to personer – ikke en.

Voldelige tendenser og/eller ukontrollerte raseriutbrudd 
Tror dere det kan ha forekommet ukontrollerte raseriutbrudd i Drømmehuset? Tror dere ting kan ha blitt kastet i veggen? Tror dere Gamle Gubben Grå hadde vært her fremdeles hvis han hadde hørt på Gry og løpt med halen mellom beina ved første ukontrollerte raserianfall fra undertegnede?

Jeg tror de fleste forhold har godt av en real krangel en gang i blant. En gang i blant.
Ikke slik at det jevnlig går ut over verken porselen eller andre materielle ting. Ikke slik at det skaper frykt og ikke slik at det skjer på daglig, eller ukentlig basis.  Dagene uten raserianfall bør være i klart flertall. Man skal ikke gå rundt og frykte en partner man ser på som en tikkende bombe. Man skal ikke gjøre alt man kan for å behage hissigproppen slik at man unngår raserianfallene. Da er det bare å avslutte forholdet.

Og som min kloke gamle bestemor sa til meg lenge før jeg fikk min første kjæreste. Du må love meg å gå, eller kaste han på dør hvis han slår. Gå ved første slag, samme hvor glad du er i han. 

Tilliten er ødelagt fortsetter Gry.
Tillit er viktig og helt avgjørende i et forhold.  Men ødelagt tillit kan repareres hvis begge parter vil, og jobber for å få det til.  Jeg tror at når utroskap skjer, så er det kanskje og grunn til å ta opp flere ting ved forholdet til diskusjon. Hvorfor skjedde det? Under hvilke forhold? Det er forskjell på en one night stand i fylla på et seminar, og å være “seksuell mentor” for en 18 åring når man er 50+
Et hvert par må sette sine grenser, og våge og ta samtalen om hvorfor. Og har man valgt å fortsette, ja da kan man ikke begynne med kontrolltiltak, mistenkeliggjøring og dra frem den  andres utroskap ved hver minste anledning.

Holder sammen av hensyn til andre er også en grunn Gry mener er god nok til å avslutte et samliv.  Også der er jeg delvis uenig. For er det barn med i bildet, tenk deg da godt om. Er det forholdet som er så uutholdelig at du vil bryte opp familien, eller er det bare at du kjeder deg i hverdagens trivialiteter?  Tiden som småbarnsforeldre kan være tøff, og enda verre med litt større barn hvor hverdagen er full av kjøreplaner og svette trenignsbagger pluss lekselesing, korpskonserter og en dørsmellende tenåring full av hormoner.

Og hvis kona di har holdt hjemmet rent og pent og tatt seg av barna, treningsbaggene og labradoren mens du har gjort karriere Er det da rettferdig og kaste henne på dør fordi labradoren er død, ungene har flyttet hjemmefra og du ikke trenger henne lenger, men har mer lyst på en yngre modell som matcher Teslaen?
Burde du ikke da satse på og bygge forholdet nå som dere på ny er i den fasen hvor det bare er dere to?

Dere har ikke noe å snakke om  er punkt 9 på Gry sin liste.
Gamle Gubben Grå mener at jeg har alt for mye å prate om. I hans ører kunne jeg godt skravlet litt mindre. Av den grunn har han utviklet selektiv hørsel, ha hører det ha vil høre.  Han har og utviklet en lytteteknikk hvor han sier hm og ja med jevn mellomrom til jeg får tømt meg for det meste jeg har på hjertet (For eksempel etter et litt frustrerende, men dog så engasjerende kommunestyremøte). Vel, den lyttinga fungerer for meg.
Og det er vel det som er det viktige.  Hvis de dype samtalene uteblir og alt man snakker om er barn, barnebarn og været, så er det helt ok hvis begge parter synes det er greit.
Det er ikke alle par som har behov for å ta samtalen om meningen med livet opp til flere ganger i året.  Ikke alle som vil diskutere den siste utviklingen i Ukraina eller bensinprisene. Hvis begge parter er fornøyde med det, så er vel det greit?

Du/dere søker bekreftelse fra andre er det siste punktet på Gry sin liste.
Vis meg det menneske som kun søker bekreftelse hos partneren, og jeg skal vise deg et menneske som er underkua og fortest mulig burde komme seg ut av det forholdet.
Hvis du ikke setter pris på annerkjennelse fra kollegaer, ros fra medbloggere, kompliment fra venner og bekjente men kun er opptatt av hva partneren din måtte mene om alt fra utseendet ditt til hvordan du utfører jobben din ja da ville jeg ta opp hele forholdet til grundig overveielse.

Gry kalte sitt innlegg 10 grunner til at du må ut av forholdet.  Jeg kalte mitt 10 grunner til å bli. Som jeg skrev i innledningen tror jeg problemet i dag er at folk gir opp for lett, ikke at de holder ut for lenge.
Et samliv har opp- og nedturer. Et forhold gjør seg ikke selv, men man må jobbe kontinuerlig med forholdet. Kanskje lete mer etter god grunner til å bli enn å lete etter grunner for å gå.
Og hvis samlivet har mistet litt av piffen, hverdagene er blitt kjedelige eller preget av vaner og rutiner. Hva kan du selv bidra med for å endre det?

Mange sier Gamle Gubben Grå og jeg er heldige som har holdt sammen i over 30 år. Vel, det har ikke kommet av seg selv. Det har ikke vært en dans på roser, og av og til har det muligens føltes enklere og bare avslutte forholdet. Starte livet på nytt alene eller med noen som var mer spennende.
Likevel har vi holdt ut. For Gamle Gubben Grå er der for meg når jeg trenger han. Vi har en felles historie. Og når vi er ferdige med å kaste ting etter hverandre, raseriet mitt har lagt seg og jeg har skravla meg tom, så kan vi ha det ganske så trivelig.
Vi svever ikke på rosa skyer gjennom livet. Noen ganger er skyene nokså mørke og tunge. Hverdagen er ikke fullstappet av romantiske middager og spennende opplevelser, men den er ok.  En tur med hunden, en kanne-latte. En rolig prat i kurvstolene på trammen.  Trygghet, samhold, fellesskap. Er det ikke det det dreier seg om?