Sykepleierforbundets tillitsvalgte her på huset flyr rundt på avdelingene og deler ut påskeegg til sine medlemmer.
12 timers vakter og arbeidsuker på opp til 54 timer er det glade budskapet jeg får lov å forkynne mine medlemmer i forkant av påsken.  Som tillitsvalgt har jeg helt vondt i magen.

De som hat 54 timers uke skal “bare” arbeide hver tredje uke. Pluss ha noen fagdager på hjemmekontor i de ukene de har fri.  De som arbeider 12 timers vakter jobber 3 dager fra 8 til 20 og så har de 6 dager fri før de arbeidet 3 dager 20 til 8  før 6 nye fridager. Også de har noen hjemnekontordager.  Hvor lenge vi skal arbeide sånn er det ingen som vet. Går et arbeidslag ut i karantene reduseres fridagene. De med 54 timers uke må da arbeide annen hver uke. De med 12 timers vaktene får 3 dager fri mellom hver 3 dagers periode med 12 timers vakter. Jeg får vondt bare jeg tenker på det.

Vi starter på mandag.
De påskeplanene myndighetene ikke har klart å ødelegge, som hytteturer, utenlandsreiser og påskeskirenn; de klarte ledelsen og jeg å spolere. Likevel tok folk det tilsynelatende pent.

Norges dårligst betalte radiografer blir nå pålagt en utrolig tøff turnus., og jeg – deres tillitsvalgt har godkjent det.  Jeg har gjort det for at hvis vårt lille sykehus skulle gå i rød beredskap i løpet av påsken, så er radiografene organisert til å klare det så godt som overhode mulig. (Håper jeg!)

Hva det vil si å gå i Rød beredskap? Det spørsmålet har jeg fått mange ganger den siste uka.  Jeg har bare svart at da er det litt vel mye pasienter.
Da Rådmann orienterte kommunestyret i går (på Skype) fikk han det samme spørsmålet.  Han svarte at det ville si at sykehuset fikk flere pasienter enn de klarte å ta seg av…..   Det er ikke riktig definisjon. Jeg har vært med på at Ringerike Sykehus har vært i Rød beredskap en gang før.  Det var22. juli 2011.  Vi klarte å ta oss av alle de pasientene som kom til oss fra Utøya på en god måte, alle som kom til oss overlevde, den gangen.
Men det sier noe om hvor krevende situasjonen vil bli…. Denne gangen er det ikke snakk om en kveld, men kanskje flere dager, uker med Rød beredskap….

Nå er det helg og noen fridager for meg før alt starter…
Jeg skal prøve å slappe av, tenke på andre ting.  Til de som mener at jeg er litt vel negativ på bloggen for tiden, at jeg tenker for mye, At jeg skal vaske hendene og holde meg i ro, så er jeg ikke i en situasjon som gjør at det er riktig strategi akkurat nå.
Jeg ønsker og å gi et bilde, fortelle min historie om hvordan hverdagen er til alle av de som ikke bare har hjemmekontor, men som må ta på seg smittefrakken og  gå på jobb.
Kanskje, når alt dette er over, vil noen flere huske at det vi gjorde var ikke en del av dugnaden. Det var jobben vår!
Pr i dag er 39 ansatte i Vestre Viken, som er “mitt” helseforetak som er smittet, På Oslo Universitetssykehus er det 148 smittede ansatte. Så vidt jeg vet er ingen alvorlig syke ennå.  Vårt krav om økte forsikringer fra arbeidsgiver på grunn av den risikoen vi har i arbeidet vårt er heller ikke blitt hørt….
Kanskje når alt dette er over, vil noen flere av dere forstå at vi trenger noe mer enn at dere går ut på verandaen deres og klapper.  Vi fortjener lønn som står i forhold til det samfunnsansvaret vi har.
Kanskje… men da tenker jeg alle er opptatt av hva denne krisen har kostet samfunnet.  Da er det ikke rom for gode lønnsoppgjør. I det minste ikke i offentlig sektor. .

Vel, vi har ikke tid på å tenke på lønn nå. Vi har en jobb å gjøre. Vi tar på oss den hvite pysjen, smittefrakken, munnbind og hansker og gjør det vi må.