Datteren og Sambo skal flytte, og jeg kommer til å savne dem….

Datteren og Sambo skal flytte til hans hjemtrakter. Etter å ha bodd her i distriktet i snart to år skal de nå flytte 150 mil nordover. Og for meg selv forran PC n må jeg inrømme at jeg har blandede følelser..Missforstå meg rett. Jeg har ikke noe mot at de skal bo i Nord Norge…  Det å bo en periode i en annen kant av landet tror jeg er en fin opplevelse og også en bra erfaring å ha med seg.  Nord Norge er villt og vakkert – og har de samme fasiliteter og de samme tjenester som her. Med datteren bosatt i nord vil jeg få unskyldning for å reise nordover. Jeg var et par ganger i Nord Norge på 80 tallet, og jeg ble bergtatt av den fantastiske naturen

 

Jeg er ikke engstelig for at vi skal miste kontakten. Vi flyr ikke ned dørene hos hverandre i dag heller, og Datteren vil nok fremdeles ringe jevnlig å spørre “Skjerâ??” før vi skravler en times tid om alt og ingenting. Men jeg vil savne shopping, tilfeldige møter og lange samtaler rundt spisebordet her hjemme. Jeg vil savne den flotte jenta mi når familien møtes til små og store begivenheter. Farsdag hos Bessa eller 75 års dagen til Svigermor. 150 mil hver vei er langt og dyrt. Man kan ikke ta turen bare for en ettermiddagskaffe.

.

Datteren og Sambo er flotte selvstendige mennesker. Jeg syns de klarer seg bra,. Men noen ganger, når de møter problemer de ikke helt vet hvordan de skal løse. Når bilen har bulka, når  man trenger hjelp til kjøring-henting-bringing har de ringt oss og vi har stillt opp. Hjulpet til og løst problemene. Med en avstand på 150 mil kan vi ikke det lenger. Det blir andre foreldre som bor nærmere som sikkert vil stille opp slik vi har gjort, de vil sikkert gjøre det med den samme gleden som oss. Jeg er ikke redd for at de ikke vil få hjelp, men jeg kommer til å savne det å ha muligheten til å hjelpe..

Nå har jeg vært snill og ikke nevnt at jeg syns de skulle ha gjort ting i en litt annen rekkefølge. Jobb og bolig der før man sa opp jobb og bolig her… Men det ordner seg nok… De kommer ned på beina til slutt. og møter de noen utfordringer på sin vei må de bare huske på at det er i motbakke det går oppover.

 

 

1 kommentar

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg