Etter å ha lest Kongens flotte tale, måtte jeg innom nettet og lese Statsministerens tale når jeg var vell hjemme etter hyggelig familieselskap. Jeg syns kanskje ikke Kongens tale var like god som Kongens, men også Statsministeren hadde gode poeng jeg vil kommentere.
I år er det nøyaktig 100 år siden norfikk full stemmerett på linje med menn. Gjennom 100 år har økt likestilling tent håp, utløst drømmer og gitt ny kraft til troen på et bedre samfunn. Det skal vi feire i år! Og vi skal huske kvinnene som gikk først, de som krevde det opplagte ? å få bestemme selv.
En av dem var Fernanda Nissen, borgerfruen som stilte seg i spissen for fyrstikkarbeidernes streik i 1889, og som ga svar på tiltale til dem som hevdet at kvinner ikke egner seg i politikken. «Forbannet sludder», smalt hun tilbake.ske kvinner .
Jeg er så ung og så naiv at jeg tar likestilling som en selvfølge, men vet at det står respekt av den kampen kvinner før meg førte. Selv i dag kan jeg som kvinne i politikken merke arrogant hersketeknikk fra gamle, mannlige politikerkollegaer. Navaseter ble sett på som ei kjeftesmelle mens manlige politikere i samme possisjon ville blitt sett på som myndige og bestemte. Jo, vi har en vei igjenn å gå…
Alle må yte etter evne, og alle skal få etter behov. Frihet og trygghet ? skapt av fellesskapet ? det er magien i landet vårt.Ingen kan bare kreve. Enhver må spørre seg selv ? hva er mitt bidrag? Åpner vi for at noen slipper unna, for eksempel ved å snyte på skatten, jukse med trygden, eller gi seg selv høye lønnstillegg mens andre viser moderasjon,– da ødelegges limet i samfunnet vårt, og tilliten til fellesskapet svekkes Dette er vel en nymoderne omskrivning av det gamle arbeidermottoet Gjør din plikt Krev din rett. Men et godt sosialistisk budskap er det og noe av det viktigste i mitt politiske grunnsyn. Vi må alle bidra til fellesskapet etter egen evne og skal få den hjelp vi trenger når vi trenger det. Et nettverk som er der når noen faller igjennom.
For en måned siden hedret vi 22 kvinner og menn med Edel dåd-medaljen for motet de viste da terroren rammet Norge. Hver og en av dem som kom alene og først, måtte ta sin beslutning. Det handlet om liv og død. Andres liv. Eget liv. Uten hjelm og uten vest krysset de fryktens grense. Med egne hender reddet de liv. Å hedre dem, er å gjøre ære på menneskets dype vilje til godhet. Ikke uventet nevnte Jens 22.7 og heltene som stillte opp da. For meg som for så mange andre er 22.7.2011 for alltid etset inn i minne. Utøya er mitt nærområde. 22.7 ble jeg innkallt til jobben min på Ringerike Sykehus og sto og tok røntgenbilder av ungdommer som hadde skadet seg da de løp for livet, ungdom som kom inn med skuddskader men som hadde reddet livet, ungdom som var redde og traumatiserte men utrolig rolige. Alle disse ungdommene, den uvirkelige stemningen, det uvirkelige i hele situasjonen har gjort et uslettelig intrykk. Heltene fra 22.7 er ikke vi som sto truggt og godt på vår faste arbeidsplass. Heltene fra 22.7 er båtfolket som handlet uten å tenke på egen sikkerhet.
Også samiske Eli Anne Nystad viste mot. Hun ble trakassert og forsøkt påtent av en guttegjeng. 23-åringen fant seg ikke i det. I stedet for å bøye hodet, tok hun et offentlig oppgjør med mobberne. Eli Anne snudde en personlig ydmykelse til en opinion mot mobbing. Og ble et forbilde.
Et annet forbilde er 15 år gamle Juliane Asdal fra Tromøy. Hun orket ikke lenger å se på at nettet flommet over av grov hets. Derfor startet hun antimobbe-kampanjen «Stop it» på Facebook. Kampanjen følges nå av ungdom fra nord til sør.
Ingen fortjener å bli mobbet. sier Statsministeren, og jeg er så hjertens enig. Jeg vet litt om hva mobbing kan gjøre med selvfølelsen og hvordan det kan ødelegge en persons liv. Ingen skal finne seg i å bli mobbet, men til deg som blir mobbet hev deg over alt det idiotiske mobberne gjør og sier. Vit at du er verdifull akkurat som du er – og vit at livet nok har noe godt i vente også for deg.
alle bilder lånt fra google
