I dag var det rett og slett umulig å stå opp når klokka ringte. Umulig og kaste i seg mat, mase opp tennåringssønn, febrils skrape bil og ile av gårde til jobb. Kroppen verket, jeg frøs men var glovarm og energinivået var på under null. Pep-talk til meg selv om at det jun var en dag igjen før helg, at jeg måtte få sendt den mailen til klinikkdirektøren og svare den tillitsvalgte for ikke å glemme å sende ut det referatet hjalp ikke. Å snakke strengt til meg selv å si at hvis du nå blir hjemme, må lederne ringe inn en kollega som har fri. De er sikkert like slitne som deg og fortjener fridagen sin. Kom deg på jobb, jente !, hjalp heller ukke. Så det ble en telefon til jobb for å si at jeg var syk.
0 kommentarer