Heller litt støv i krokene enn et rent helvete har vært mitt motto, og jeg kan inrømme at det har vært tider hvor jeg helst ønsket å sitte helt stille med lyset av og håpe at venner og bekjennte som ringte uventet på døra skulle tro at vi var borte og bare gikk stille og rolige hjem.
Men så vokste ungene opp og det var ikke lengre leker og skittne parkdresser over alt. Vi kjøpte større hus og fikk flere steder å fordele eiendelene på. Olutselig inviterte jeg spontant venner på besøk, og fikk ikke lengre panikkangst om jeg mottok en SMS med teksten “Er på dine kanter. Stikker innom om en halv time” Jeg trives i drømmehuset og tar gjerne i mot besøk.
Nå har jeg arbeidet mye en periode. Gamle Gubben Grå og to tennåringssønner har rådd heimen alene. Det er verktø og malersaker i gangen. Datautstyr og printere over hele stua og i går kveld da jeg forlengst hadde intatt horisontalen på sofaen fant yngste mann ut at han skulle male gulvlistene i spisestua. (som jeg nok har mast om en stund..) Så da var det å tømme spisestua. Bokhylla ble tømt og innholdet fyller nå spisebordet. Resten av møblene i spisestua ble plassert i stua og en samling av helgens aviser ble nonchalant bare flytt over på kjøkkenøya Rot over alt!!!! Selv om det blir kjempefint i spisestua, og jeg er kjempe takknemlig for det, kjenner jeg at jeg blir fysisk uvell av å vandre rundt i rotet. Både malermesteren, broren og Gamle Gubben grå har forlatt heimen – og listene skal ha minst ett strøk til…
Det er bare en ting å gjøre. Jeg roper inn kjøteren, låser døra og drar på jobb.
