Jeg liker å se på meg selv som et positivt menneske.  Jeg liker å ordne å rydde stå på og være i aktivitet.  Men i dag er alt ett ork.  I dag har jeg lyst til at noen degger rundt meg – eller i det minste lar meg være i fred…

Kjøteren vekker meg litt over klokka 06.00. Ingen har fortalt han at vi stillte klokka i går natt.  Han bjeffer og pistrer. Noen må stå opp. Men selv om det er fire som bor i dette huset er det ingen andre som ser det som sin oppgave å stå opp å ta seg av en utålmodig hund.  Jeg kan ikke gå ut med hunden fordi jeg er redd han skal dra meg overende i og med at jeg går så dårlig etter bruddet i kneet for snart fire måneder siden. Men det bekymrer hverken Gamle Gubben Grå eller to tennåringssønner. Opp og hopp

Klokka 0700 må ungene vekkes og fås avgårde til skole og jobb.  Det er ingen selvfølge at den oppgaven er min. Mange ungdommer på 18 og 16 ville klart det helt av seg selv. Kanskje kunne Gamle Gubben Grå se det som sin oppgave en gang i blandt også.  Han arbeider jo kun deltid…. Men nei, det er helt klart min oppgave. Eldste Tennåringssønn klarer seg selv og går ut døra i god tid til å rekke bussen. Yngste Tennåringssønn står som vanlig først opp når bussen går. Tross intens masing.  Sikker som han r på at jeg stiller som privatsjåfør og får han på skolen i tide.  Så og i dag.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Hjemme skrur jeg på mobilen. Den har gått tom for strøm i løpet av natta. Det tikker inn en SMS fra lederen av min politiske gruppering. Husk møtet i morgen – altså i dag.  Jada, et skrantende kommunebudsjett og styring av en vannstyrt kommune er selvsagt saker jeg skal fikse opp i. Må bare huske å lese sakspapirer før møtett i kveld. (Vi er opposisjonsgruppering så vi er selvsagt negative til alt fra possisjonen..) 

Neste SMS kommer litt over klokka 09.00.  Det er fra sjefen. “Kommer du på jobb i morgen. Full dag?”  Svaret går raskt tilbake. “JA jeg kommer på jobb i morgen. Full dag er OK.”  Jeg kjenner benet skriker når jeg sender den meldinga.  Jeg er 40 % sykmeldt. Jeg jobber for denne sjefen i 30 % og er tillitsvalgt i 30 %. Jeg har bedt Sjefen sette meg opp på tre halve dager hver uke. Tror ikke jeg klarer hele dager. Blir så sliten i benet.  Men tross purringer, setter hun ikke opp hvilke dager hun vil jeg skal jobbe. Det må jeg ordne selv og ofte finne ut hva jeg skal gjøre – eller jeg blir satt til oppgaver jeg menr i utgangspunktet blir litt slitsomme, men jeg sier alltid JA:

Så ringer Datteren.  Hun skal jobbe kveld og vet ikke helt hvordan hun skal komme seg hjem i natt. 8 kilometer er litt langt å gå når u slutter rundt midnatt.  Selvsagt stiller jeg opp og henter og kjører henne hjem selv om jeg da ikke kommer meg i søvn før over 01.00 og skal være på jobb i morgen klokka 08.00. Full dag sa jo Sjefen…

På onsdag skal Modern på røntgen. Hun trenger skyss, og det er selvsagt min oppgave. Selv om jeg på det klokkeslettet enten burde være på samarbeidsmøte med en direktør eller på 40 års jubileet til fagorganisasjonen min i Oslo.  Men Mamma trenger skyss. Hun spør så pent og har alltid stillt opp for meg. Klart jeg sier JA:

Hvis jeg ber noen om noe enten det er Tennåringssønnene eller Gubben Grå så er det innsigelser eller totalt mangel på hørsel.   Men klart jeg stiller opp JA