Jeg har før fortalt om hvor flink jeg er til å snuble eller falle og i går var jeg i farta igjenn med nytt fall. Denne gangen et helt unødvendig fall hvis folk bare hadde gjort jobben sin – for lenge siden.
Det er vått på mine kanter av landet for tiden. Blanding av snø og regn daler ned fra himmelen i uante mengder. Arbeidsplassen min har flate tak, og når det kommer store nedbørsmengder samler det seg store vannmengder på de flate takene. I ekstreme tilfeller renner det gjennom taket og ned i korridoren på arbeidsplassen min. Så og denne helga. Det har blitt satt ut bøtter, lagt ut pledd og håndkler som kan samle opp vannet og riktige mennesker er kontaktet og har vært en tur på taket uten at dt har hjulpet nevneverdig. Hvorfor vet jeg ikke, men det er et 50 år gammelt bygg, det har lekket i flere tiår, så det er sikkert ikke noe som kan fikses på en to tre en helg.
Vel, i mitt yrke har vi det litt brått om av og til, og i går kveld var en sllik kveld. I god fart kom jeg nedover korridoren da jeg tråkket opp i en vanndam som hadde kommet seg unna bøttene. Skoene mine skled på det glatte underlaget, og jeg fallt brått og uventet på ryggkulen opp i vanndammen.
Jeg slo albuen min. Den jeg har knekkt to ganger, jeg fikk vondt i ryggen som har plaget meg de siste 7 årene og ikke minst jeg fikk vondt i benet som er fullt av stål og som ble sktudd sammen sist sommer. Våt fra leggene og opp til nakken ble jeg også.
Jeg stabla meg møysommelig på bena igjenn, kjennte forsiktig etter at benet fortsatt bar meg, fallet var nesten kopi av fallmekanismen som førte til knusningsbrudd i sommer, Men selv om jeg var forslått virket det som om både ben og armer virket sånn nogenlunde. Forslaget fra kollega om å ringe etter nattevakta slik at jeg kunne halte meg hjem ble blankt avvist. Dårlig passient var på vei, her var det liten tid til å slike egne sår, sjekke kroppen for blåmerker eller skifte arbeidstøy som var blitt vått etter fallet i vanndammen.
Det gikk bra denne gangen, heldigvis. Men neste gang kan det være en passient som sklir eller en kollega som ikke er like heldig som meg. Spørsmålet blir selvsagt,; Hva gjør en vanndam på gulvet i en sykehuskorridor i ett av verdens rikeste land?
