Fridag med drømmemannen

Endelig en fridag, og ikke noe på programmet!!!!

Sov lenge…  alt for lenge. Slo gluggene opp 07.20 og det var jo 20 minutter etter at jeg skulle ha vekket eldste sønn slik at han kom seg på jobb.!!!!

Men Gamle Gubben Grå sto opp og dundret på døra til Eldste tennåringssønn mens han tasset bort til loftsdøra og begynte å vekke Yngste Tennåringssønn som skal på jobb om en og en halv time.  Snille mannen min.  Den snille mannen satt fortsatt søvndrukken i sofaen med kaffekoppen da jeg 20 minutter senere løp ut døra sammen med eldste tennåringssænn for å kjøre han på jobb. Bussen gikk jo omtrent samtidig som vi stod opp.

Etter å ha kjørt Eldste >tennåringssønn tok jeg meg god tid. Veldig god tid. Jeg handlet mat og  var ikke hjemme før en halv time etter at Yngste Tennåringssønn forhåpentligvis var blitt hentet av Bessa for å arbeide sammen med han i dag.  Å mase han opp om morgnene gir meg hjerteinfarkt en dag, og jeg hadde ikke tenkt å bruke fridagen min på det. Da jeg kom hjem hadde han kommet seg av gårde, og Gamle Gubben grå hadde merkelig nok fått på seg klærne.

Før jeg rakk å starte med frokosten, ringte Datteren. Hun lurte på om jeg skulle til Drammen i dag. Nei heldigvis ikke.  Så var det en lang tirade om at det ikke gikk busser til Drammen. Ikke fantes rutetider og andre umuligheter.  Mitt forslag med buss til Sandvika og tog Sandvika Drammen ble parert med at hun aldri hadde tatt tog. Jeg minnet henne på en tur med tog til Kroatia vi hadde for noen år siden og hun kom selv på togtur til Narvik. Omtrent like langt, men i motsatt retning  Så etter å ha lært bort det mest elementære om hvordan være togpassasjer kunne jeg endelig starte frokosten.

Gamle Gubben Grå satte på en oppvaskmaskin, tasset rundt kvartalet med hunden og gikk så til ro på sofaen med pleddet over hodet. Der har han ligget i over to timer nå. Jeg har støvsuget og vasket stua, og gåttt gjennom kjøleskapets mange ingredienser for å kaste det som snart gikk ut døra selv, og sjekke litt best før datoer på krukker og glass pluss ikke og forglemme arneide meg ghennom grønnsakskurven og få vekk de plastinpakkete grønnsakene som har gått over i mer eller mindre flytende form.  Vet jeg har utsatt det en stund.

Jeg skjeler bort på sofaen. Han rører seg ikke. Mon tro om det fremdeles står til liv?

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg