Dette spørsmålet er fritt etter Pelle Sandstrak, en fantastisk foredragsholder som jeg hørte på Helse og omsorgskonferansen på fredag. Sandstrak har Tourette, og han snakket om det å skille seg ut, om møte med profesjonelle og ikke fullt så profesjonelle, men mere menneskelige hjelpere. Foredraget gjorde utrolig inntrykk, og var ett av de som har gitt meg mest å reflektere over på svært, svært lenge.
Hva vil det si å være vanlig?
Eller skulle jeg heller spørre; Hva er et uvanlig menneske?
I våre perfekte liv skal alle mennesker være perfekte og passe inn i det samme mønsteret, den samme rammen som alle andre. En hver anderledeshet, et hvert avvik må diagnostiseres, få et stempel og helst en behandling som gjør dem normale, vanlige lik oss andre. Man må ikke skille seg ut fra flokken.
Sauer er ålreite dyr, men hvor hadde verden vært i dag hvis alle tenkte likt, ingen vågde å tenke annerledes, handle annerledes, eller være annerledes? Utvikling fordrer at noen går først og peker ut retningen.
Jeg tror verden hadde vært et kjedeligere sted hvis alle var like. Vi trenger de som er litt annerledes for å få perspektiv på livene våre. Kanskje se ting fra en annen vinkel. Ikke alle avvik fra det noen har bestemt at skal være normalt skal behandles: Alle mennesker bør få lov til å være seg selv, så lenge de ikke skader andre. Får man ticks, har mindre behov for sosial samhandling, har mer uro i kroppen eller er annerledes på annen måte, er man like mye verdt som menneske for det, og må behandles med den samme respekt som alle andre mennesker.