Jeg har Diabetes type 2.  Det at jeg vandret rundt med konstant høyt blodsukker var nok en medvirkende årsak til at jeg møtte veggen for første gang i 2018.
Jeg fikk medisiner og alt skulle bli bra. Men det ble ikke det. Blodsukkeret var fremdeles alt for høyt. Jeg var flink med maten, droppet Coca Colaen som jeg nærmest hadde vært avhengig av. Beveget meg mer – og var nøye med medisinene. Blodsukkeret ble målt jevnlig, men var fremdeles alt for høyt.
Legen skjønte ikke stort. Men han virket ikke engstelig. Noen har genetisk høyt blodsukker sa han. Det var i det minste slik jeg oppfattet det.

I 2020 kom jeg på Diabeteskurs rett før verden stengte ned. Vi gjorde forskjellige aktiviteter. Spiste forskjellige ting og målte blodsukkeret etter de forskjellige aktivitetene og de forskjellige måltidene. Jeg vant hver gang! Dvs. når kursleder spurte rundt i gruppen hvilken blodsukkerverdi vi målte hadde jeg alltid det høyeste blodsukkeret.
Vi hadde jo mye teori om sykdommen disse dagene og så etter som kurset skred frem ble jeg mer og mer sikker på at her var noe riv ruskende galt.

Annonsørinnhold

Slik pakker du smartere på reisen

På slutten av siste kursdag gikk kursleder gjennom blodsukkerverdiene til den enkelte og spurte gruppen om kommentarer og gode råd til hver av oss. Hun gikk og gjennom medisinene vi tok. Da turen kom til mine tall var det klart for alle at jeg var feilmedisinert. Han kunne ha drept henne var kommentaren fra en av de på kurset om medisineringen til den gamle fastlegen min.
På spørsmål til meg fra kursleder om hva jeg ville gjøre var svaret lett. Jeg har byttet fastlege. 

Med ny fastlege med på laget og riktig medisinering som blir justert ved behov når jeg er på kontroll er blodsukkeret bra.

Kontrollene ja. Nå blir jeg kontrollert på en  helt annen måte.
Synet blir sjekket jevnlig. Føttene blir sjekket. Det gjorde aldri den gamle fastlegen.
Blodtrykket blir sjekket, og da det viste det minste tegn til å være litt forhøyet i våres ble jeg satt på medisiner for det.
Vekta mi er han og opptatt av, og med hans hjelp har jeg gått ned 16 kilo eller der om kring.
Jeg føler meg kort sagt godt ivaretatt og passet på.

I dag 14. november er det den internasjonale Diabetesdagen. En av de tingene Diabetikerforbundet ønsker å ha fokus på er underbemanningen i helsevesenet som fører til at helsepersonell har for mange oppgaver, for mange pasienter. Da kan det fort bli at man tar noen snarveier når det gjelder kontroller. Dropper synskotroller eller å kotrollere føtter på Diabetespasienter for eksempel.

Helsepersonell løper helsa av seg, og innbyggere sitter i helsekøer. På grunn av av presset i helsetjenestene får personer med diabetes sjeldnere årskontrollen der blant annet urin, føtter og øynene sjekkes.

Det sa Malin Lenita Vik, fagpolitisk ansvarlig i Diabetikerforbundet da hun snakket i Stortinget 16. oktober. Anledningen var høring om neste års Statsbudsjett.

Hun hadde i sitt innlegg blant annet fokus på at for svak oppfølging av den nødvendige årlige helsekontrollen av personer med diabetes – og særskilt manglende oppfølging av føtter og fotsår – noe som kan føre til at flere utvikler alvorlige komplikasjoner og må amputere. Hvert år amputeres det 500 føtter. En god del av de kunne vært unngått med god oppfølging.

Presset på helsetjenestene rammer mange brukergrupper. Ikke bare diabetikere. Mange snakker mye om ansvar for egen helse, jobbe smartere, kunstig intelligens osv. Men vi må ikke glemme at i helsevesen og omsorgsyrker kommer det alltid til å trengs varme hender og levende mennesker. La oss gi de slike arbeidsforhold at de velger å bli i yrket.