Jeg innrømmer at jeg er litt sær, men for meg er vårens vakreste eventyr det årlige lønnsoppgjøret. Som tillitsvalgt i Norsk Radiografforbund, et forbund som er for lokal lønnsdannelse, er det min årlige oppgave å forhandle lønn for våre medlemmer i vårt helseforetak. Og i morgen er første forhandlingsdag.
Jeg føler meg langt fra klar, og nattevaktshelg er overhode ikke den beste oppladningen jeg kunne tenke meg. Blir nok noen timer foran PC n i kveld for å få på plass de siste formuleringene på første krav, regne ut glidning skulle jeg og ha gjort, og gått gjennom tekstlige endringer i overenskomsten. Stat og kommune kom i havn i dag på en ramme litt over frontfaget. Synd. Jeg hadde ønsket å øke presset ved å ha streikende barnehagetanter rett utenfor forhandlingsrommet. Hadde det for et par år siden, og det bidro til en heltegenstemning….
Ikke er jeg fornøyd med ramma i kommune og statsoppgjøret heller. 3.3% er langt mindre enn det jeg trenger for at ikke våre medlemmer skal komme enda lengre etter sammenlignbare grupper.
Så med hodet fullt av lønnsforhandlingstanker dro jeg overtrøtt hjem fra nattevakt. I overenskomsten kan vi fritas for nattevakter når vi fyller 55 år, kanskje jeg skulle senke den grensa til 48 ? Etter å ha vært den med flest nattevakter på jobben i en årrekke, er jeg nå fullstendig vrak etter hver nattevaktsperiode. Vel hjemme, og med kun en tanke i hodet – mat og søvn. (OK det er to tanker…) fant jeg ut at Yngste Sønn var hjemme. (Han med privatsjåføren…) Jeg minnes at jeg ringte hjem litt over 7. og forhørte meg om at han var våken og i stand til å rekke bussen, noe som ble bekreftet av den selsamme Yngste Sønn. Så hva gjorde han hjemme nå? Nei han begynte senere i dag, og ventet selvfølgelig på privatsjåføren sin… (leses meg.)
Etter en ny tur til byen,, og frokost med Aftenposten, kunne jeg endelig innta horisontale på sofaen.
Ble vekket til live etter et par timer av en selskapssyk kjøter. Henvendelse på sms om å komme på et møte i lokal LO organisasjon å tale om et tema jeg burde kunne litt om. Interessant utfordring. Må tenke litt på det, høre hva de egentlig ønsker og finne ut om jeg har en dag som passer.
Nå kommer vel snart guttene og Gamle Gubben Grå hjem fra skole og jobb, ønsker meg en kveld på terrassen med familien og kanskje et lite glass rødvin? Men først må jeg en tur på kontoret og de siste forberedelser til morgendagen.