Hvis du ønsker kan du godt plassere meg på en pidestall. (I følge bokmålsordboka betyr det å se opp til noen, ukritisk.) Jeg vil gjerne at du skal se på meg ukritisk. Ikke lete etter feil og mangler, men bare akseptere meg slik jeg er. Jeg mener ikke at jeg bør plasseres på en pidestall fordi jeg tror jeg er bedre, flinkere eller penere enn noen andre. Men jeg ønsker å bli sett som den unike personen jeg er, skapt av livet til å bli akkurat den jeg er like flott og like verdifull som et hvilket som helst annet menneske – men dog unik. Vi mennesker er så flinke til å kritisere, påpeke og snakke om når noen mislykkes, når noen har feil og mangler, skader og lyter eller på annen måte oppfører seg annerledes enn det vi finner mest “riktig”. Mest likt de verdier og de interesser vi selv har. Men hvorfor ikke se på alle mennesker som unike skatter som har sin unike skjønnhet, unike verdi og unike styrke rett og slett fordi de er de flotte menneskene de er.
Ikke plasser meg på ei hylle når du ikke trenger meg, og tro at du kan hente meg frem når du måtte trenge meg. Jeg er ingen hyllevare. Jeg sitter ikke bare der og venter på at du skal ha tid til å være sammen med meg. Jeg lever mitt liv. Muligens annerledes enn det du ville ha gjort, og det du ønsker at jeg skal gjøre.. Jeg sitter ikke bare rolig på hylla klar til å følge dine ordre når du måtte få behov for å se meg, eller trenger min hjelp til noe. Jeg møter deg gjerne, men ta ikke som en selvfølge at jeg alltid sitter der på hylla og venter på at du skal knipse med fingrene. Ikke forvent at når du ringer klokka 10.00 og ber meg komme til deg klokka 14.00 samme dag, så kan det tenkes at jeg har andre planer. At selv om du mener at den helgen skal vi komme på hytta så kan det tenkes vi har arbeidshelg eller rett og slett har andre avtaler. At fordi du trenger en klagemur så må jeg stille opp. Jeg lever mitt liv. Har jeg mulighet, stiller jeg gjerne opp, men ta meg ikke som en selvfølge.
Jeg er ikke noen dukke som lever i et dukkehus, og du er ikke dukkemakeren som kan flytte meg fra rom til rom og på den måten styre livet mitt. Hvis jeg ikke lever livet mitt nøyaktig slik du ville ha gjort, tar andre valg eller har andre meninger er det greit. Jeg lever mitt liv, og du kan få leve ditt uten at jeg skal forsøke å styre det. Det er ikke alltid jeg forstår dine valg, deler dine ideer eller ser verden på din måte. Men det er greit. Du skal få leve ditt liv slik du vill, bare du ikke forsøker å styre mitt.
Avtale?