Vel, egentlig er ikke det helt sant. Det er ikke en skrue som er løs, det er bare en liten pinne.

Det var på tirsdag. Jeg var ute å gikk tur med Kjøteren da jeg merket noe galt i kneet. Først tenkte jeg at jeg bare var sliten i beinet, men det var en annen følelse.  Det stakk liksom i kneet. Men optimistisk som jeg er, tenkte jeg at det går vel over.  Og det gjorde det. Men det kom tilbake. senere på kvelden og enda mer i går.
Jeg ble litt betenkt. Med tanke på den samlingen av skruer, pinner og plater jeg har i det kneet kunne jo noe ha løsna.

Ut over kveldsvakta i går ble det verre og verre. Benet ble tykkere og tykkere og det ble vondere og vondere å gå. Så da vakta var over fikk jeg ordnet meg ett røntgenbilde. Bildet viste at en av pinnene har løsnet litt og forflyttet seg en cm.

Min vanlige tankegang er å stikke hodet i sanden. “Glemme” at jeg vet at pinnen er løsna. Bite tennene sammen og fortsette som før. (Gå til du stuper, stup er det nok av..) Jeg lanserte den teorien for radiologen jeg viste bildene til i dag.  “Plager det deg?” spurte han. Mens jeg tenkte over hvorvidt det plaget meg eller bare var ubehagelig, fortsatte han; “Selvsagt plager det deg, ellers ville ikke du tatt røntgen” Dumt med kollegaer som kjenner deg så godt…..

Så nå må jeg finne meg en ortoped som kan kutte et lite hull, ta en tang og trekke ut pinnen og sy igjen.  En enkel og grei sak, forhåpentligvis uten infeksjoner, komplikasjoner eller at hele kneet kollapser som et korthus.