Ikke før hadde jeg sutret på mailen min om at avisen ikke hadde vist lista vår stor nok spalteplass, og ikke satt artikkelen på nettsida før den dukket opp nettopp på nettsida. Som den innbilske personen jeg er , trekker jeg selvsagt den konklusjonen at lokalavisa leser bloggen min. (OK; da vet jeg hvem tre av de 9 er, men hvem er de resterende 6???)
I går var jeg stort sett hjemme, og mottok få reaksjoner på stykket i blad. Virket ikke som om hverken Kjøteren, Gamle Gubben Grå eller tennåringssønnene var i noe særlig ekstase.
Selvsagt delte jeg det på FB, og fikk noen likes. Og jeg og en av de andre tre damene hadde en litt sånn overivrig liten kommentar utveksling på hennes FB side
Datteren ringte og sa at “noen” hadde sagt at det var kjentfolk i bla. så noen hadde da sett bildet i det minste. Så litt reaksjoner var det jo…
I dag har jeg mottatt kommentarer om at det skal litt til å overta etter Zwaig. Etterfulgt av hjertelige lykkeønskninger sagt på en slik måte at jeg forstår at de mener jeg virkelig trenger det. JA skal jeg erstatte Zwaig har jeg litt av en plass å fylle. Det vil jeg aldri klare. Zwaig er Zwaig, og Brit er Brit.
Men jeg tror at vi tre damene, gjerne sammen med noen av de flotte menneskene nedover lista skal kunne gjøre et godt valg. Vi skal ha inn tre. Det er vårt mål. Alt ut over det er bonus. Men for å få til det må vi vise velgerne at vi er et alternativ, selv uten Zwaig og SV. Vi skal farge byen rød og Petersøya grønn Men mest av alt, vi skal ses og høres slik at ingen i Ringerike er i tvil om hvem vi er og hva vi står for.
