Det skrives mye om mobbing i skolen. Statsministeren har sagt at det er et av de største problemene i norsk skole i dag. Å ha fokus på dette problemet er riktig og viktig. Men mobbing foregår ikke bare blant barn og unge. Det foregår mobbing og trakassering på norske arbeidsplasser hver eneste dag.
Mens skoleledere og rektorer som regel tar mobbesaker på alvor, selv om de ofte er maktesløse. Så virker det som at mobbing i arbeidslivet omtrent er et tabu belagt tema. Mens en rektor som hevder at hans skole er totalt mobbefri sone blir sett på som både naiv og blåøyd eller ute av stand til å ta inn over seg hva som skjer, finnes det knapt en arbeidsgiver som er villig til å innrømme at mobbing og trakassering foregår på hennes arbeidsplass.
Barn kan være nådeløse, men det kan jammen meg voksne og.
Voksne blir ikke døypa i snøen eller banka opp på utedoen,. Voksne mobbere har mer raffinerte metoder. Utestenging, latterliggjøring, usynliggjøring og ryktespredning. Ikke mer modent og voksent om det foregår på styrerommet enn i barnehagen. Og det gjør like vondt.
Jeg følte mobbing på kroppen gjennom 12 lange skoleår. Jeg vet hvor vondt det er, jeg vet hvor liten du føler deg.
Jeg var heldig. Jeg hadde godt nettverk og er relativt tøff og kom kanskje styrket ut av det.
Jeg var heldig. Jeg hadde godt nettverk og er relativt tøff og kom kanskje styrket ut av det.
Men jeg har sett hva langvarig mobbing har gjort med andre. Langvarig mobbing gjennom hele skoletiden som har fjernet alt som er av selvfølelse hos mennesker. Flinke, kloke fornuftige mennesker som har gått gjennom livet og følt seg som annenrangs borgere, helt uten grunn. Folk som hadde ressurser, evner og muligheter til å bli hva som helst, men som endte som uføretrygdede eller i dårlig betalte jobber.
Tøffe, flotte ressurssterke mennesker med høy utdanning som har blitt mobbet ut av arbeidsplassen ut av arbeidslivet fordi de traff på feil kollega,. En kollega som satte seg som sitt private mål å knuse et menneske – og klarte det. Uvisst av hvilken grunn.
Jeg snakket med en almenpraktiserende lege her om dagen som fortalte om en pasient som har fått godkjent mobbing og trakassering som yrkesskade, og derav yrkesskade erstatning.
Jeg har støtt på så mange historier, hørt om så mange skjebner og møtt så mange flotte mennesker med utrolig triste og nesten uvirkelige historier i det siste. Jeg har blitt skremt. Når jeg får kunnskap om så mange enkeltskjebner gjennom mitt lille nettverk. Hvor mange finnes det der ute?
8 kommentarer
Alt for mange skjebner dessverre..
Nådeløshet finnes overalt, og som du sier – voksne mobbere kan gjøre like mye skade som en ung mobber.
Nå vet jeg ikke om det kan kalles mobbing direkte, men jeg er inne i en fase for en av mine ledere har satt seg som mål å få meg ut av jobben. Hadde jeg ikke hatt støtte av lege, fagforbund og nav – og nå engasjert advokat – så ville jeg nok bukket under. Det er tøft nok som det er, med støtte.
Ufattelig mange folk som tråkker rundt på andre, uten å kjenne ett snev av empati..
Så bra at du ikke blir mobbet lenger. Med din erfaring er jeg helt sikker på at personer du møter, som nå blir mobbet, nyter godt av denne og finner støtte i deg. Det kan være helt avgjørende.
Ha en fin dag <3
Ja man må ta vare på seg selv.
For voksne mobbere, er opphavet , til at unge mobber.
Og ,ja jeg har vært utsatt for sjikane,mobbing på nettet , så det har holdt.
Heldigvis så kunne noen dokumentere hva jeg hadde vært utsatt for.
Håper du får fred fra mobberne, og klarer å gå videre i livet, uten for store men,
Ønsker deg en fin dag 🙂
Den beste løsning for å få stanset mobbing er å luke ut psykopatene og få dem plassert i egnede institusjoner. Det kommer aldri til å skje. Den nest beste løsning er å spre kunnskap om hva mobbeofre kan gjøre for å hjelpe seg selv. http://meum.blogg.no/1417507403_mental_trening_for_mo.html
Bjørn Hansen: En mobbefri verden er en utopi, dessverre.
Men kunnskap kan spres, nettverk kan bygges og set viktigste av alt, vi kan alle slutte å snu oss vekk.
Ta vare på seg selv:
Jeg er ikke noe mobbeoffer. Jeg ble mobbet på skolen, men det er mange, mange år siden og for lengst et avsluttet kapittel. Men av forskjellige grunner har jeg den siste tiden møtt flere som blir mobbet og trakassert på forskjellige arbeidsplasser. Da jeg tok en litt reflekterende opptelling over hvem ble jeg sjokkert over hvor mange de var.
Vell vitende om at det bare er den ørlille toppen av isfjellet jeg er gjort kjent med ble jeg virkelig skremt.
Anonym: Flott ast du har fått hjelp av fagforening, lege og advokat. Det er tøffe saker å gå i gjennom, selv med støtte. Jeg er en som har vært med som støttespiller i flere slike saker.
Noen ganger spør en seg om det virkelig er verdt kampen. Lenge trodde jeg at det alltid var verdt det, at rettferdigheten måtte seire til slutt. Men jeg vet ikke….Siste saken ba jeg vedkommende tenke på seg selv, komme seg vekk og videre, forsøke å legge det bak seg – fordi å ta opp kampen ville bare koste alt for mange krefter, ta ufattelig med tid og bare forlenge en forferdelig hverdag. (Men jeg sliter med at ingen må stå til rette for det de har gjort…)
Birgitte: Ja, dessverre. Alt for mange skjebner.