Etter 25 år sammen med Gamle Gubben Grå får jeg fremdeles spente muskler og en klump i magen hver gang vi skal være sammen med Svigers. Selv om jeg syns jeg har vært ganske heldig med valg av mann, i hvert fall når Gamle Gubben Grå viser seg fra sin beste side, har valget av svigerfamilie ikke vært lik gjennomtenkt. Jeg hadde spart meg selv for mange irritasjoner, krangler og tårer hvis jeg hadde listet meg stille ut haveporten for 25 år siden slik jeg virkelig vurderte på en av mine første besøk.
Jeg mener, jeg er radikal og rød, og går aldri av veien for en skikkelig diskusjon. Bygdejente på min hals, flaska opp på gård og med en skepsis og fiendtlig holdning til fis-fine-Oslofolk indoktrinert likt med morsmelka. Svigerfamilien bodde den gang i Ullevål Hageby. Er en gammel Havebyfamilie (I motsetning til alle mediemennesker og andre kjendiser som kjøper seg bolig der oppe i disse dager.)For de som ikke er kjent i Oslo; Ullevål Hageby er Oslos beste vestkant, og erkekonservativt så det holder. Svigermor er tysk, og slik hun oppfører seg skulle en tro hun var av tysk adelsfamilie, men jeg tror hun kommer fra øvre middelklasse. Svigerfar er egentlig en landsens gutt fra en gård i Enebakk, men det forsøker man å forbigå i stillhet. Politisk sett er de kongeblå. Høyrefolk, selvsagt. Fremskrittspartiet blir for vulgært. Her betyr stilling, tittel og status mye mer enn at du er et snilt og godt menneske. .Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har spurt meg selv; “Hva i svarte gjør jeg her??”
Jeg skal til deres forsvar si, at det sikkert ikke har vært lett for dem å få meg inn i familien. Snakk om kulturkollisjon!!! Og jeg ar selvsagt ikke alltid bidratt til at det skulle gå lettere.. Vel, etter 25 år har vi vel lært å leve med hverandre, men klumpen i magen og de spente musklene er der fremdeles.
Det triste er at Gamle Gubben Grå gruer seg like mye som meg til disse middagene. Hva kommer de til å kritisere i dag? Hvilke nålestikk kommer vi til å få; og kommer jeg til å eksplodere i dag som så mange ganger før?
Det gikk bra. Ingen eksplosjoner. Ikke for mange nålestikk, og diskusjonene gikk stort sett om ufarlige temaer som Mula Krekar, (alle var enige om at han burde vært ut av landet for lengst) Dårlig brøyting (Bønder i byen som ikke en gang klarte å brøyte fortauene) mathelse (disse grusomme bøndene som lurer de stakkars forbrukerne og kun tenker profitt) og hvordan det udugelige politiet oppe hos oss ikke klarte å stoppe ABB på Utøya.. (Akkurat der er jeg stolt av meg selv over at jeg ikke sa mer. Jeg syns politiet i Øvre Buskerud politidistrikt har fått ufortjent mye kritikk av hvordan de opptrådte den dagen. Når man har fasit, vet at det bare var en mann, er det lett å være etterpåklok. Det var en helt merkelig og uvirkelig stemning den dagen. Regjeringskvartalet var bombet og “politiet” skjøt barn på Utøya. )
Det var Svoger som fikk flest nålestikk i dag. Han er en enslig mann på 49 år med selvtillit under 0 punktet. Kanskje ikke den skarpeste kniven i skuffen, men arbeider og brøfør seg selv. Svigermor kalte han en underlig skrue ved flere anledninger – og da han var med guttene og spille et spill han ikke helt klarte å få taket på, satt hun og skrek og maste på han over hvor lite han skjønte. Jeg tror ikke skrikingen skjerpet prestasjonene. Jeg tror han resignerte og mer eller mindre ga opp. “Jeg er for dum, jeg klarer ikke et spill en gang…”
Stakkars Svoger. I løpet av ettermiddagen hørte jeg han si at han ikke kunne lage 50 års selskap for seg selv neste år fordi han ikke klarte slikt. At han ikke var så flink til å skjære bløtkake og derfor ikke kunne forsyne seg først, at han ikke kunne spille spillet, og et par ting til han ikke var så flink til eller ikke kunne. Til slutt sa jeg at nå var jeg lei av å høre han si alt han ikke kunne og alt han ikke var flink til. Neste gang ville jeg høre han si hva han var flink til og hva han kunne. Han svarte stille at han ikke var flink til stort, og at han ikke kunne mye. Stakkars mann. Til slutt ble vi enige om at han var ganske flink til å være seg selv. At han ikke var noen underlig skrue, men rett og slett ett perfekt eksemplar av seg selv.
Jeg mener at som foreldre er vår viktigste oppgave å gi ungene vinger, mulighet til å utvikle seg som de unike menneskene de er, og nok selvtillit til å fly ut i verden. som selvstendige flotte mennesker.
Jeg er stolt av barna mine. Både bartenderen, butikksjaueren og musikeren med privatsjåfør.
