Ikke akkurat en god dag…

Jeg er den type menneske som går på med krum hals når kroppen begynner å hangle.  Lege går jeg ikke til før kroppen på en eller annen måte sier stopp. 

På samme måte med bilkjøring.  Jeg kjører bilen min til det sier stopp. Helt stopp. 
Bilen har hanglet lenge. Viftereima har skreket.  Varmeapparatet har virket av og til siden tidlig i januar. Man har måttet smelle hardt med passasjerdøra for å få varmeapparatet til å begynne å blåse. Men når man lærer seg trikset, har det jo gått greit. (Et skikkelig hopp over en litt brå fartsdump har i enkelte tilfeller gjort samme nytten)
I går begynte varsellamper å blinke, og i dag kuttet den ene elektriske komponenten etter den andre ut.

Vindusviskerne gikk som lus på en tjærekost, blinklys og bremselys og alle andre lys glødet bare svakt. Vi smalt ikke med dørene, så vifta startet ikke, og CD spilleren droppet å spille Åge Aleksandersen. Samme det. Dette var med all tydelighet ikke “Min dag”.

Da jeg kom på parkeringsplassen på jobben var det helt stopp. Dessverre midt på parkeringa, og ikke på en parkeringslomme… 
To nattevakter på vei hjem etter nattens arbeid ble spurt om de kunne dytte meg inn på parkeringslomma, de forsøkte. Men var for svake. Det var litt oppoverbakke og snøslaps og issvuller.  Heldigvis fikk jeg øye på Parkeringsvakta og en hjelpsom lege, og de klarte å dytte bilen min på plass på en av plassene  reservert for handikappede.
Siden dette er parkeringsplassen øremerket de ansatte, og det pr i dag er fire plasser reservert handicappede ansatte og for tiden ingen ansatte med parkeringskort, så har jeg ikke så dårlig samvittighet som jeg ellers hadde hatt. Parkeringsvakt mannen lovet meg i tillegg å ikke gi meg bot.

Jeg var ikke akkurat blid da jeg kom på jobben.  Tankene var på bilen og på hva som nå var galt og hvor mange penger det ville koste å fikse fillebilen. Hvordan skulle jeg komme meg til Kongsberg i morgen? Hvordan skulle jeg komme meg til Drammen på torsdag? Mye som må ordnes. Fikses og styres med.. og … herk.

På slike dager er det godt med forståelsesfulle kollegaer.
Vi har blitt enige om at det sikkert er dynamoen, og at det ikke koster en formue.
Bilen står jo trygt, og stoppet ikke midt i veien.

Gamle Gubben Grå kom og hentet meg etter jobb.  I morgen får jeg låne hans bil til Kongsberg, hvis han da ikke kjører meg.  Han er sikkert behjelpelig med å hjelpe meg og få bilen på verksted og alt det praktiske jeg hater.

Men jeg drømmer om å bytte ut skranglekassa med en fin ny Volvo

 

 

7 kommentarer
    1. En kjedelig opplevelse, men veldig morsomt skrevet 🙂 Godt bilen ikke stoppet midt på veien, men ventet i hvert fall til du var fremme på jobb 🙂 Håper det ikke blir så dyrt å fikse den…

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg