Allerede fredag begynte jeg å glede meg til å dra til fjells i vinterferien.  Sola skinte fra blå himmel, det klukket av smeltevann i takrennene og en stakkar kom reint i påskestemning selv om det ennå var februar.  Snakk om flaks at det var vinterferie på skolen til uka, at jeg hadde en uke ferie, og at vi har denne fantastiske hytta på fjellet..

Da arbeidsdagen var over, fristet det ikke like mye å dra til fjels. Gullrekka, og sofaen hjemme var mer fristende enn to timers kjøring opp til iskald hytte. Ikke var Yngste Sønn helt i form heller. Men i morgen, da skal vi stå opp tidlig og reise slik at vi får mest mulig av dagen oppe i vinterparadiset.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Som tenkt, så gjort. Vel. Vi kom oss da opp. Begrepet tidlig kan nok diskuteres. Frokost og aviser.  Pakking av saker. Men litt over 11 dro første bil. Gamle Gubben Grå og Yngste Sønn.
Jeg handlet det mest nødvendige, som nye hytteklær, rødvin, maling og mat før Kjøteren, en motvillig Eldste Sønn (Vi har ikke bredbånd eller nett i det hele tatt på hytta) og jeg dro etter. 
Stemningen steg litt på Eldste Sønn oppover langs Sperilen. Vi tok en liten stopp på Nes og en på Bagn, og snart kjørte vi oppover fjellet.
Men skrekk o gru. Fra Reinli til Søndre Fjellstølen var veien blankpoler tog uten et eneste sandkorn..  Den veien er smal, bratt, og svingete. I begynnelsen jeg var med Gamle Gubben Grå oppover hit, ble vi stående fast i disse bakkene mang en gang. Vi har dyttet, lagt under granbar, montert kjettinger etc. og har jo alltid kommet opp… Men det er jo alltid Gamle Gubben Grå som liksom har vært mann og ordnet opp. Nå måtte jeg kjøre opp alene.  Det var med hjerte i halsen jeg satte i gang.  Jeg spant litt, fikk et par sladder, og følte meg som Martin Schanke eller Petter Solberg i vinter-rally, men opp kom jeg.

Vel oppe følte jeg meg enda bedre når jeg hørte at Gamle Gubben Grå både hadde vært en tur i snøplogkanten, OG måtte sette på kjettinger for å komme opp.  “I m the Champion, I m the Champion….”

Ingen har vært på hytta siden i høst.
Det har falt mye snø siden da. Altså må det graves vei fra hovedveien og til inngangsdøra.  Ca 1 meters dybde  med snø må graves vekk i en bred god vei.  I tillegg ligger selvsagt hyttas inngangsparti i det hjørnet av hytta som er desidert lengst fra innkjørsla..  Yngste Sønn og Gamle Gubben Grå var kommet godt i gang, men var langt fra ferdige. De hadde sikkert hatt like mange – og lengre, stopp enn oss oppover, kjenner jeg Gamle Gubben Grå riktig.  I tillegg hadde de brukt tid i snøplogkanten og med kjetting-montering. Fremdeles ville det by på utfordringer for en tungvekter som meg å komme seg inn i hytta.
Så mens Eldste Sønn og jeg overtok snøskuffene, gikk Gamle Gubben Grå og Yngste Sønn en tur med Kjøteren..  Og med felles innsats kom vi oss til slutt inn i hytta likt med at sola gikk ned i vest.

Det var deilig og endelig komme inn i ei god kald, og rå hytte som hadde vært uten fyring siden tidlig i høst.  Vi driver å pusser opp hytta, og det bar den preg av. Verktøy og malesaker over alt. Men med fyr i ovnen, en kjapp rydderunde, og utplassering av noen av de nye hyttetingene vi hadde med oss ble det raskt koseligere.

Men måkejobben var ikke ferdig. Fremdeles sto det igjen å måke vei til utedassen langt ned i lia.  Gamle Gubben Grå og Eldste sønn ordnet det mens Yngste Sønn og jeg fikk ordnet opp inne i hytta. Ei bjørk hadde knekt og lå nedgravd midt i stien ned til utedassen..  Gamle Gubben Grå måtte hente motorsaga for å få den ut av veien. Jeg syns det begynner å bli litt vel primitivt når du må rydde deg veg med motorsag for å komme frem til do…

Så ble det middag. Deilige hvitløksmarinerte koteletter,  små steke-poteter og salat med deilig creme.fresch dressing.  Litt rødt i glasset, og en øl til Gubben. VI delte en stor godtebolle og litt oste pop og spilte Barrikade. Et brettspill som er fast tradisjon på hytta, men som fort gjør at temperaturen fort stiger i hytta, så og i kveld. Samtidig spreng-fyrte noen i ovnen til den sto rødglødende og det var badstue-temperatur i hytta. 
Rundt midnatt krøp vi til ro uten å ha kåret en vinner, noen ganger er det best slik.. 
Det er noe eget ved å krype ned i en god rå hytteseng og forsøke å finne varmen.

Til tross for at noe av det siste jeg hadde gjort før jeg krøp til køys var å besøke utedassen langt nede i lia, våknet jeg litt over 03.00og måtte tisse.  Det fristet ikke.  Jeg snudde meg rundt, knep øynene og et par andre muskler hardt igjen, og sa til meg selv at det bare var innbilning.  Det gikk dårlig.  Søvnen ville ikke komme tilbake.  Og klokka 04.30 var det helt klart ikke innbilning lengre.  Enda så lite det fristet, jeg måtte ut NÅ: Behovet ble ikke noe mindre da jeg kom meg opp i stående stilling, Et tresifret antall kilos trykk på blæra sånn i stående stilling, fem barnefødsler og nedprioritering av knipeøvelser gjorde sitt, og med raske skritt forserte jeg stua, kom meg ut i gangen, tok meg ikke tid til å lete etter støvlene i mørket, røska opp døra og stormet ut i bare sokkelesten.   Å komme seg helt ned til utedassen langt nede i lia kunne jeg bare  glemme.
Sjelden har jeg ønsket mer at jeg var mann.
Å sette seg i hockey og late vannet ute i det fri, kan være befriende nok, men ikke når det er 1 meter høye snøplogkanter. Men må man så må man. Jeg lot min blekhvite rumpe skinne om kapp med månen og lot det stå til.  DEILIG:  Med våte sokker, og litt råe benklær tuslet jeg inn igjen, vrengte av meg detvåte tøyet og sovnet raskt i varmen fra dyna.

Klokka 9 våknet jeg igjen, På ny var det behov for å besøke utedassen, men nå kom jeg meg av gårde i tide og med støvlene på.
Deilig frokost, eggene lå igjen hjemme, men bacon og mye godt pålegg veide opp for det. 
Gamle Gubben Grå måkte taket mens jeg tok oppvasken.  Noen turer med  Kjøteren ble det og tid til i det flotte været før jeg og Eldste Sønn dro hjemover. Han skal på jobb i morgen. Jeg på styremøte. De to andre kan nyte noen flere dager oppe i hytte-paradiset. 

Nå har vi kommet oss hjem, Jeg har skaffet meg en solid forkjølelse og vet ikke om jeg orker styremøtet i morgen. >Snørra renner og jeg får hostekuler ca hvert femte minutt,  <men en ting har jeg gjort. Jeg har sendt mail til Sør-Aurdal og spurt hvor mye det vil koste å legge inn strøm på hytta.  Mitt høyeste ønske nå er en Cindrella forbrenningstoalett.