Da jeg var 24 år var jeg nyutdannet radiograf,. Slutta skolen en fredag et par måneder før 24 års dagen, og begynte i fast radiografstilling påfølgende mandag. I løpte av sommeren frem til 24 års dagen i august hadde jeg og rukket å bli gravid, og jeg og barnefaren hadde så vidt startet prosessen på å flytte sammen. Livet lå foran føttene mine… eller?
For var det ikke omtrent der livet også sluttet å utvikle seg?
Nå 25 år senere har jeg fremdeles nøyaktig samme stilling. Samme arbeidsplass. Bor fremdeles sammen med Gamle Gubben Grå. Sykehusleiligheten er skiftet ut med rekkehus, så lite hus og så stort hus etter som familien ble større og økonomien ble bedre. Det kom ett barn, så ett til og i alt fem barnefødsler- familieliv, stasjonsvogn, to biler og hund. Livet har bare rullet videre . en dag av gangen.
Alle de spennende valgene ble tatt før jeg var 24. Hva skulle jeg bli? Hvor skulle jeg jobbe? Hvem skulle jeg dele livet med?
Etterpå har det vært ren plankekjøring.
