Da jeg gikk hjem fra nattevakt tidlig mandag morgen hadde jeg arbeidet 52 timer den siste uka. Nå ventet 4 døgn med fri. Det skulle bli godt.
Første døgnet ble stort sett tilbrakt i horisontal stilling . Det var litt søvn som måtte tas igjen. Ut på ettermiddagen kom det en SMS fra et medlem som måtte besvares . og etter noen SMS rem og tilbake fant jeg ut at det var like greit å slå på tråden og snakke sammen. Ofte mer konstruktivt, og langt mindre forstyrrende enn å ha en SMS veksling frem og tilbake resten av kvelden. Familien himla demonstrativt med øya. Sa ikke du at du skulle ha fri?
Tirsdag hadde jeg fri hele dagen. Jeg måtte bare en liten tur til Drammen for et møte. Arbeidsgiver hadde fått lov til å se i kalenderen min, og finne et ledig tidspunkt som passet alle parter. Selvsagt var det lett å velge en dag som lå blank og åpen. En fridag. Så da ble det opp i otta, og ut av døra før klokka var 7. Var ferdig i Drammen klokka 12.00, og da nærmet det seg ettermiddag før jeg var hjemme igjen.
I dag sto jeg opp klokka 07. Måtte jo få tenåring sønnene av gårde til skole og jobb. Klokka 08.15 fikk jeg SMS fra arbeidsgiver. “Hei. Har du mulighet til å arbeide midtvakt i dag? Du kan eventuelt komme litt ut på formiddagen”. Jeg vurderte det ett par sekunder før jeg med verdens dårligste samvittighet sendte SMS tilbake: “Det går dessverre ikke”
Resten av formiddagen gikk jeg og hadde dårlig samvittighet for å ha sagt nei til å jobbe ekstra. For jeg hadde jo hatt tid. Det var ikke noe jeg MÅTTE gjøre. Datteren skulle komme en tur for å låne skriveren, men det kunne hun jo selv om ikke jeg ar hjemme.. Jeg hadde ingen avtaler. Ingen planer. Jeg hadde bare så lyst på en fridag. En dag uten stress. Få gjort litt husarbeid, arbeidet litt i hagen. Kanskje kost meg i sola på terrassen med en tekopp.
Det hadde vært så utrolig deilig å ha en hel dag uten å tenke jobb.
Så selv om den dårlige samvittigheten gnagde. Selv om jeg tenkte på kollegaer som måtte jobbe på sine fridager, eller kanskje jobbe dobbelt eller lange vakter, så klarte jeg denne dagen å tenke mest på meg selv. Sorry, folkens. Jeg orka ikke ofre fridagen.
I morgen har jeg fri. Telefonen er tom for strøm og kommer ikke til å bli skrudd på før langt ut på morgendagen. Jeg ønsker meg en varm forsommerdag med sol fra blå himmel. Men mest av alt ønsker jeg meg en fridag uten telefoner, SMS eller annen jobbrelatert kontakt. –