Kommuneøkonomien er stram og man har ikke råd til alt det i politikerne og innbyggerne gjerne skulle ha brukt penger på.
Derfor må politikerne prioritere. Hvordan man prioriterer, hva man ønsker å bruke penger på og hva man mener må vente er ofte det som er forskjellen på de politiske partiene.
I Ringerike har Flertallskammeratene som første prioritet å få Ringerike ut av ROBEK.
ROBEK er et register over kommuner og fylkeskommuner som er i økonomisk ubalanse. Kommuner og fylkeskommuner i ROBEK må ha godkjenning fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet for å kunne foreta gyldige vedtak om låneopptak eller langsiktige leieavtaler, samt at lovligheten av budsjettvedtakene skal kontrolleres.
Før de nye reglene i kommuneloven trådte i kraft i 2001, måtte alle kommuner og fylkeskommuner ha en slik godkjenning fra departementet. Med de nye reglene ble godkjenningsordningen begrenset til å omfatte kommuner og fylkeskommuner med økonomisk ubalanse
For at vi skal komme ut av ROBEK må i betale ned gjelda vår. Jada, Kjell Børre, hvis du leser dette, jeg vet at det ikke er gjeld, men tidligere års merforbruk men jeg liker å kalle en spade en spade og kaller det gjeld. Jeg er ikke sikker på om alle leserne mine forstår forskjellen, for det er jeg ikke helt sikker på at jeg gjør heller.
Jeg har alltid lurt på hvilke store lån og hvilke monumenter over egen storhet de har tenkt å bygge når (hvis) de kommer ut av ROBEK, men det skal jeg filosofere om en annen kveld.
Det jeg hadde tenkt å filosofere litt om i kveld var situasjonen på kommunens sykehjem.
I April var det en ansatt ved ett av sykehjemmene som hadde et leserinnlegg i lokalavisen som beskrev situasjonen ved våre sykehjem som uforsvarlig, og så var sirkuset i gang. Kommuneadministrasjonen avviser på det sterkeste at det er uforsvarlig drift., og de ansatte skriver nye leserinnlegg for å beskrive hva de mener er kritisk Avisen skriver artikkel på artikkel, og til sist ber ordførerne partene sette seg ned og bli enige om virkeligheten.
Smak litt på den setningen.
Bli enige om virkeligheten. Les så denne historien:
Elefantdriveren syntes det var greit, og så førte han hver av de seks mennene til forskjellige deler av elefanten. Alle de blinde mennene kjente på og klappet elefanten helt til de var sikre på hvordan dyret så ut.
Med stor entusiasme kom de tilbake til landsbyen for å rapportere om opplevelsen sin. Landsbyboerne samlet seg rundt dem for å høre om det merkelige dyret. Den første av de blinde, som hadde kjent på siden av elefanten, sa at «en elefant er som er stor, tykk vegg».
«Overhodet ikke,» sa den andre, som hadde kjent på elefantens støttann. «Han er ganske kort, rund og glatt, men veldig skarp. Jeg ville ikke ha sammenlignet elefanten med en vegg, men med et spyd.»
Den tredje blinde mannen, som hadde kjent på øret, ble helt fornærmet da han fikk høre dette. «Det ligner overhodet ikke på en vegg eller et spyd,» sa han. «Den er som et gigantisk blad laget av et tykt ullteppe. Den rører på seg når du tar på den.»
«Nei, jeg er helt uenig,» sa den fjerde blinde, som hadde kjent på snabelen. «Jeg kan fortelle dere at en elefant er som en gigantisk slange.»
Da ropte den femte at han var helt uenig. Han hadde kjent på et av elefantens bein og summerte det opp slik: «En elefant er tykk og rund som et tre.»
Den sjette mannen hadde fått lov til å ri på elefantryggen, og han protesterte: «Kan ingen av dere beskrive nøyaktig en elefant? Det er da klart at han er som et kjempestort, bevegelig fjell!»
Helt til denne dag har mennene fortsatt å krangle, og ingen i landsbyen har den minste peiling på hva en elefant ligner på.
Fagforbundet tilbød seg og betale av egen klubbkasse for en ekstra person på dagvakt og en på kveldsvakt en hel uke, under forutsetning a at ordfører og formannskapet kom og så hva denne styrkningen av grunnbemanningen ville ha å si på kvaliteten.. Et flott initiativ syntes jeg, og litt imponert over ideen.
Rådmann ar ikke like positiv til initiativet.
Han kaller det en politisk markering, og slike politiske aksjoner vil han fraråde på kommunens virksomheter.
Så jeg regner med at mitt ønske om å ta meg en tur på et sykehjem for å følge en vakt – kunne godt møtt opp i hvitt, og gitt de en håndstrekning og erfart om sykehjemshverdagen har forandret seg mye siden jeg hadde sommerjobb der en gang i forrige århundre også ville blitt sett på som en politisk markering