Noen politikere gjør meg bare trist. Uvitenhet har ofte den virkningen på meg.
En Frp politiker hadde et leserinnlegg i lokalavisa her om dagen som hadde den virkningen på meg. Først fikk jeg lyst til å skrie et flammende motinnlegg, og opplyse personen om at han ikke bare var helt på jordet, men på feil jorde. Men så besinnet jeg meg. Det ville fort bli en ørkesløs debatt som nå som det nærmer seg avisens agurktid kunne ha pågått i hele sommer. Snart ville alle de virkelig mindre intelligente og enda mer uvitende nettrollene kaste seg inn i diskusjonen, og det ville bli tidkrevende og vanskelig å forsøke å få en faktabasert debatt, Så jeg bestemte meg først for å forbigå leserinnlegget i stillhet.
Men så er det noen som sier; “Den som tier den samtykker.” og Arnulf Øverland sitt dikt fra leseboka på gymnaset hvisker til meg; “Du skal ikke tåle så inderlig vell den urett som ikke rammer deg selv.” Så da sitter jeg her da en sen søndag kveld og skal forsøke å ta til motmæle.
Hva temaet var?
Jo som så mange ganger før når det kommer til Nettroll og Frp-ere; fremmedfrykt..
Bakgrunnen for leserinnlegget var den humanitære flyktning katastrofen verden står ovenfor i disse dager og kommunestyrets behandling av henvendelsen om hvor vidt vi i Ringerike kunne klare å ta i mot flere flyktninger enn tidligere vedtatt. Vi i Solidaritetslista ønsket å ta i mot 100 ekstra i løpet av de neste tre årene. Flertallet 71 (Lurer litt på hvordan de kom frem til det tallet) og Frp ønsket ikke å ta i mot flere. Ingen sjokkerende politisk uenighet der. Dette gjenspeiler bare tallene fra de sentrale forhandlingene; 100.000 , 70.000 og 0.
Politisk uenighet og forskjellig verdigrunnlag og tenkemåte gjør meg ikke trist. Det gjør meg betenkt, og oppgitt til tider, men det er jo meningsforskjeller som er politikk.
Det som gjør meg trist er at denne lokale Frp ern bygger hele sin argumentasjon i leserinnlegget på uvitenhet og feilinformasjon.
Der den humanitære katastrofen handler om flyktninger som flykter fra krig og etnisk og politisk forfølging for å kunne overleve, snakker han om lykkejegere og eksplosiv befolkningsøkning. Der den humanitære katastrofen handler om å strekke ut en hjelpende hånd til medmennesker i nød, snakker han om å ødlege for oss selv ved å hjelpe andre. Det gjør meg bare trist.
En flyktning er en person som har flyktet fra sitt hjemland og med rette frykter for forfølgelse på grunn av rase, religion, nasjonalitet, politisk oppfatning eller tilhørighet til en bestemt sosial gruppe.
En flyktning er per definisjon ikke et menneske som flytter fra et fattig land for å forsøke lykken i et rikt vestlig lan. Så en eksplosiv og ukontrollert befolkningsvekst i enkelte deler av verden, er ikke en del av denne problematikken. Og hva slags menneskesyn er det leserinnleggskribenten har hvis han mener at løsningen på verdens overbefolkning er å drepe de som er for mange? Fordi det er det flyktningene rømmer fra. Død og forfølgelse. Ikke primært sult og fattigdom. Hvis opposisjonen i et land blir for stor, er det bedre å kvitte seg med opposisjonen enn å la demokratiet seire? Skremmende holdninger.
Ødelegger vi virkelig Ringerike ved å si ja til å hjelpe 71 medmennesker på flukt? Er vi så sikre på at disse medmenneskene bare vil medføre utfordringer og problemer? Hva om de også hadde noe positivt å bidra med i samfunnet?
Jeg kjenner en politisk flyktning godt. Hun kom hit til landet fra Iran med bare en ryggsekk for ca 20 år siden.. Hun kom ikke fra nød og fattigdom, jeg har intrykket av at det livet hun levde tidligere var langt mer luksuriøst enn den slitne toroms-leiligheten hun bor i i dag. Men hun er fornøyd. Har ikke behov for luksus. Men trygghet og frihet setter hun høyt. Hun har arbeidet med mye forskjellig her i landet. Tatt de jobbene hun har fått. Har studert og fått en bachelorgrad og etter hvert også en jobb i tråd med kvalifikasjonene,
For en stund tilbake var hun sykmeldt. Dette gjorde henne virkelig opprørt. “Jeg ønsker ikke å ligge samfunnet til byrde” sa hun. “Jeg skal klare meg selv.” Samme temperamentet ser jeg nå hun snakker om kollegaer som er litt vel sosiale i arbeidstiden. “Arbeidsgiver betaler oss for å gjøre jobben vår” sier hun. “Ikke for å stå og skravle.” På fritiden er hun et sosialt vesen. Gjestfri og en interessant samtalepartner . Jeg tror ikke Norge har blitt noe fat tigere av å få henne hit til landet.
Selvsagt er det å ta i mot et økt antall flyktninger en utfordring for kommunen. Vi kommer kanskje ikke ut av ROBEK så fort som mange ønsker. Det vil nok og være en utfordring og skaffe boliger, og kanskje en økt belastning på sosialbudsjettet for en periode. Men la ikke fremmedfrykt og inngrodde fordommer ødelegge muligheten for å få til en god integrering slik at disse 71 menneskene på sikt vil bli en ressurs i kommunen.
