I går hadde vi forberedende møte før kommunestyremøtet på torsdag. Det blir det nest siste kommunestyremøte før valget. Og plutselig gikk det opp for meg at uavhengig av valgresultat, så blir det ganske store endringer i “gjengen” fra høsten av.
I dag består Solidaritetslista av SV, Rødt og uavhengige. Ved valget til høsten stiller SV egen liste,og SOL vil bare bestå a uavhengige og Rødt. (+ en SVer..) Så av de 6 som pleier å møtes, forsvinner de to som hører hjemme i SV: Vi ses jo forhåpentligvis i kommunestyresalen, men det blir litt annerledes.
I tillegg gir to av de mest markante skikkelsene i gruppa seg. En fra SV og en fra Rødt. Det er også de to med lengst fartstid og mest erfaring, og i stor grad de to vi andre støtter oss til når det er saksgang eller noe annet vi er usikre på.
Jeg tror nok at de fremdeles kommer til å ære tilgjengelige for råd og veiledning, og jeg tror ikke Einar Zwaig i Rødt kommer til å klare å skru av engasjementet, men det blir rart å ikke ha han å støtte seg på i salen.
Plutselig gikk det opp for meg at som listetopp og ordførerkandidat forventes det at du skal være den som skal fronte saker og sette dagsorden. Det kiler i magen. Skrekkblandet fryd. Det er store sko som skal fylles.
Kjenner jeg er utrolig spent på valgresultatet. Vil jeg komme inn? Vil vi få inn flere, eller risikerer jeg å bli sittende der helt alene fra SOL? Hvor mange vil SV i såfall få inn, og vil de samarbeide med SOL?
Det er bare en ting å gjøre; det er å sette i gang med valgkampen. Vi har bra politikk. Det er bare å få folk til å vite hva vi sår for. Det er en jobb som ikke gjøres av seg selv.