Jeg leser teksten en gang til :
Vi ønsker å få høre lokalpolitikernes vurdering av EØS-avtalens påvirkning på deres daglige arbeid innen lokalpolitikken og hvilke konsekvenser de mener dette har for det lokale folkestyre
EØS avtalens påvirkning på lokalpolitikken og konsekvenser for det lokale folkestyre. Hva søren mener jeg om det?
Det virket som en litt spennende utfordring da jeg sa ja til å stille til paneldebatt på Nei til EU sitt åpne møte. Da hadde jeg 4 døgn på å forberede meg. Joda, det går sikkert greit.
Ffredagskvelden søkte jeg litt på nett, leste noen artikler og forsøkte å notere ned punkter samtidig som jeg svarte på spørsmål fra Yngste Sønn som pakket for skoletur til Praha, bestille russe-utstyr og små-krangling mellom brødrene. Til slutt ga jeg opp. Umulig å konsentrere seg om slike trøtte, litt tunge saker.
Lørdag var det opp klokka 04.30 for å få Yngste Sønn avgårde på skoletur, litt frokost og en strekk på sofaen før Datteren skulle kjøres på jobb. Så var det valgkampstand på torget hele formiddagen. Handle til helga. Kjøre Datteren fra en jobb til en annen. Og så var det lørdagskvelden og jeg inntok raskt horisontalen på sofaen.
Søndag formiddag. Våken og uthvilt Tid for å skrive en fem minutters innledning til dette debattmøte. Men det var ikke så lett å finne de rette formuleringene nå heller. Telefoner fra Mamma og Datteren hjalp ikke . Loppemarked lokket, og snart var det tid for å dra på jobb. Men etter kveldsvakta, etter kveldsvakta da skal jeg skrive innlegget. Da har jeg ro og fred. Da får jeg sikkert inspirasjonen.
Men så skjer det som ikke skal skje. Det blir DEN kveldsvakta. Kveldsvakta som går over i natt uten at jeg kan dra hjem på grunn av arbeidsmengden. Først 01.30 er jeg hjemme. Rask oppvarming av middags rester før jeg stuper til sengs.
Beinet og ryggen verker hele natta. Jeg har knapt lukket et øye når natta glir over i dag og det er på tide å komme seg på jobb. Ny trael arbeidsdag. Skrittelleren iser oer 10.000 skritt før arbeidsdagen er over.Ryggen skriker og jeg har de siste par timene vurdert amputasjon av det forb… beinet.
Det blir ett par timer med litt kaffe-latte og forberedelser av det innlegget. Leser artikler og tar stikkord, men får ikke helt dreisen på innlegget.
Så er det styremøte i Sol. Mange gode råd fra kunnskapsrike parti-kolleger som kan mer, mye mer om EØS og EU enn meg. De var unge og engasjerte politisk ungdom under EF striden i 1972, jeg hadde ikke begynt på barneskolen en gang. Og i 1994 hadde de sikkert nok av tid til å følge med i debatten mens jeg var småbarnsmor som planla bryllup og var veldig selvsentrert om min egen lille verden.
Vel hjemme burde jeg selvsagt ha satt meg ned med innlegget, men bein og rygg skrek etter hvile på sofaen, hjernen var utslitt og senga ble raskt løsnongen. Jeg har jo kontordag i morgen… Jeg MÅ skrive innlegget da…
Tirsdag og kontordag. Skal skrive innlegget og forberede meg. Skal bare se gjennom mailen først. Der er det to saker som jeg bare må ta meg av. Telefoner og mail må sendes og klokka tikker og går. SMS fra ei god venninne som ber tynt om en liten prat og en kaffekopp. Jeg har avslått så mange ganger før, og jeg har ikke tid, men hun er en god venninne. Hun er hyggelig å prate med, og kanskje det er noe viktig hun vil meg. Jeg må stille opp. OK, klokka 13.30. Klokka tikker raskt, og to avsnitt på innlegget blir ferdig – langt fra fornøyd. Men jeg har fremdeles litt tid etter kaffekoppen med venninna. …. kanskje.
Så er kaffepraten over. Jeg har ikke mer enn tida av veien til å rekke Hovedutvalgsmøte i Helse og Omsorg og omvisningen på Sykehjemmet. Så under Hovedutvalgsmøtet deltar jeg aktivt i debatten samtidig som jeg skriver stikkord til innlegget om EØS og sms et til leder om at jeg nok ikke rakk å komme på Nei Til EU møte i tide, men kom til å komme i tide til å delta i panelet.
Jeg rakk det, og ble plassert i panelet ved siden av den tomme plassen til AP: (De hadde skjønt det, og ikke møtt opp – sikkert ikke rukket å forberede seg de heller…) Skulte bort på de andre paneldeltagerne. Dag fra Høyre. Erfaren politiker og flink til å prate – selv om dette sikkert ikke var kjernevelgerne hans. Rød T-skjorte i anledning dagen. Smart.fyr. Tettskrevne notater foran seg. En ukjent fyr. Viste seg å være en fra Kr F. , Han der fra Miljøpartiet De Grønne Tettkrevne sider. Artikler med røde tusjmarkeringer og masse røde notater i margen. Senterpartiets leder har to tettskrevne maskinskrevne sider foran seg. Godt forberedt som alltid. Innlederen ar god og kunnskapsrik. Gjør meg ikke mindre nervøs. Titter ut på publikum. Godt voksne mennesker. Og de er der. Halve lista. Han kunnskapsrike lederen som mener jeg trenger utfordringer og trening. (Ikke uenig men…) Nei Til EU medlemmet som ikke vil sitte i panelet fordi han er Nei Til EU. (Inkonsekvent). Hun tredjekandidaten vår, som kan så mye, alltid er skråsikker og snakker på inn-pust og ut-pust bestandig. Hun som stakk til seg en bunke ark i går som jeg ikke har rukket å lese. Burde jeg tatt de opp og lagt de foran meg sammen med notatene mine. Hadde jeg sett litt bedre forberedt ut da? Fente kandidaten. Taus og konsentrert som vanlig. Men jan kan mye. Kommer de til å være fornøyd med min innsats? Hver enkelt av dem hadde helt klart klart utfordringen bedre enn meg.
Så er det over. Ikke fornøyd med egen innsats. Men jeg fikk da sagt litt, fikk litt latter og fikk frem hovedbudskapet vårt. Vi er helt klart mot EU.
Sliten, men ikke fornøyd. Men det er vel utenfor komfortsonen læring oppstår har jeg hørt. Om en snau uke er det ny paneldebatt. Helse og eldreomsorg er temaet. Det temaet behersker jeg Der skal jeg briljere. Der skal jeg blomstre. Og jeg skal begynne forberedelsene i kveld,
…. når jeg kommer hjem fra kveldsvakt