Når valget er gjort og alle stemmene talt opp begynner neste fase.
Den vanlige velger tror kanskje at det partiet som får flest stemmer, og den politikeren på det partiets liste som får flest personlige stemmer, flest poeng, blir ordfører. Det hadde jo vært det enkleste og mest demokratiske ikke sant?
Hos oss ble Arbeiderpartiet det største partiet, og han Kjell fikk desidert flest stemmer av alle. Ordførervalget burde være klart. Men de fikk ikke rent flertall. Det vil si, de fikk ikke over halvparten av representantene og i en tenkt sak kunne de tape hvis alle de andre partiene ar uenige med dem. Jeg ser ikke noe problem i det heller. Jeg vil tvert i mot kalle det demokrati.
Men så enkelt er det ikke.
Etter valget f starter sonderinger. Hvis AP går sammen med sine gamle lekekamerater her i kommunen, Høyre, KrF og Venstre får de stort flertall og kan fortsette å bestemme alt. Men selvsagt alle partiene må få gjennomslag for sin politikk i liten eller større grad i en slik allianse, og da må det forhandlinger til.
På samme måte kan de få flertall hvis de samarbeider med SV, SP og Sol. Ikke så stort flertall, men flertall. Så hvem lønner det seg å leke med?
Så to dager etter valget hadde AP sonderinger først med de gamle lekekameratene, og så med oss rødgrønne (Hvorfor MDG ikke var invitert med, vet jeg ikke. Virker som om ingen vil leke med dem.)
Siden har vi venta da på hvem AP vil leke med de neste fire åra.
