Når man arbeider full tid , og noen ganger vel så det. Når hverdagen fortoner seg som et maratonløp fullt av oppgaver og plikter ja daer det ofte at husarbeiddet hoper seg opp litt, og lørdagene blir ofte brukt til å få hjemmet til å se litt striglet rent og ryddig ut.
I går varslet også Høvdingen, altså min gamle far, at han hadde tenkt seg en tur innom i dag, noe som …virket ennå mer inspirerende på husmorgenet kan man si. Ikke nok med at Høvdingen og Mamma skulle komme, noe som jo i grunnen er veldig hyggelig, men Høvdingen hadde også tenkt seg ned i “hulen”. (Dvs, husets kjellerstue/ bar / tørkerom/ roterom og oppbevaringsplass for Gamle Gubben Grås samlemani for gamle ølglass, bar-effekter, DVD er, LP plater og annet som er alt annet enn kjekt å ha.)
Vel, Gamle Gubben Grå forlot fornuftig nok heimen før det lysnet for å dra på jobb. Yngste sønn er ikke alltid den letteste å be, og heller ikke den som spretter opp a senga om morgenene, spesielt ikke når han har fri, så det var Eldste sønn og jeg som satte i gang med husarbeidet. Og du hvor flinke vi var.!!
Vi fikk klipt ned klatrerosene ute som klatret helt opp til takrenna, og som sperret både utsikten fra kjøkkenvinduet og spisestuevinduet, . Slutt på å føle seg som Tornerose. Vi fikk skrapt tre-trammen for is så folk ikke slo seg i hjel på vei inn og ut av huset. Vi fikk hentet bar i skogen, og lagt på hella foran trammen. (En påbudt nødvendighet når høvdingen nærmer seg) Syklene kom endelig inn på vinterlagring i garagen gulv ble støvsugd og vasket, og ølglass samlinga til Gamle Gubben Grå – i hvertfall deler av den, ble ryddet vekk og satt i kjellerboden. Ja det ble og supplert med litt merr julepynt ute på trammen.
Høvdingen og Mamma kom og vikoste oss med kaffe og pepperkaker i kjellerstua mens vi så en DVD fra museet han har vært med på å bygd som Høvdingen hadde med. Koselig stund for tre generasjoner før de gamle satte panseret hjemover.
Jeg fullførte et par husarbeid-prosjekt jeg ikke helt hadde rukket før jeg dro til byen for å handle lørdagshandel.
Vel hjemme begynte Eldste Sønn med middagen og jeg tok med meg avisene, fant sofaen og pelspleddet og strekte meg fornøyd ut. Lørdagskvelden kan begynne.
Ikke før hadde jeg tatt tak i pelspleddet, før telefonen ringte. Det var Datteren. “Det kommer ingen buss -og jeg skal være på jobb om 40 minutter. Kan du være så snill å kjøre meg?”
Selvsagt kan jeg det, og jeg iler til bilen mens jeg i det stille undres på om Datteren er synsk. Hun ringte i samme sekund som jeg intok horisontalen og kunne slappe av. Det er riktig det, jenta mi. Det gjelder å holde din gamle mor i aktivitet….
