Sju og tredve mil nordover, litt øst og oppover, ligger Åsa, ei lita bygd under himmelhvelvingen.
For Ringerikes politikere, eller i det minste flertallet av dem, har Åsa lenge vært en salderingspost, og av mange er nok Åsa sett på som den ytterste avkrok.
På 1970 og 80 tallet da jeg gikk på ungdomsskolen på Dalsbråten sto skolebussene som skulle kjøre de andre elevene hjem plasser i rad og rekke på “bussplassen” når skolen sluttet. Bussen som skulle kjøre oss hjem til Åsa, kom først 20 minutter etterpå. Og så ble det avisskriving om rampen på Åsa bussen, om hærverk og trengsel i buss-dørene for å komme inn i varmen først. Om snøballkasting etter de andre bussene mens vi sto og venta osv. Ja vi fra Åsa var og ble pøbelen
Vel, mye har skjedd siden den gang, Begge butikkene er for lengst lagt ned, og skolen ble lagt ned i høst. Jeg regner med at dagens Åsa-unger oppfører seg eksemplarisk på skolebussen. De blir jo transportert ut fra bygda allerede fra 6 års alder, så da blir det nok folk av dem, og de lærer seg buss-kultur langt tidligere enn vi gjorde.
Selv forlot jeg bygda så fort jeg fikk førerkort og bil, og har i grunn aldri angret på det.
Men noen ble igjen der inne og noen nye har kommet flyttende. For disse menneskene er Åsa verdens navle og det beste stedet på jord. De er ildsjeler med pågangsmot. De har starta naturbarnehage, de har laget Kjerrat-museum og til og med et kunstgalleri er blitt etablert der har jeg hørt. Og nå nylig fikk de ja til å starte Montessoriskole. Engasjement og pågangsmot har Åsa folk nok av.
Noe annet de har nok av er kampånd. Jeg som har fulgt deres langvarige kamp for å bevare skolen fra sidelinja beundrer den stå-på-viljen og det engasjementet som bygdefolket har vist.
De har samlet underskrifter, De har laget folkemøter og de har møtt mannsterke opp for å få politikerne i tale Jeg ble overrasket over mange av de som dukket opp i årets 1.mai tog. Folk jeg aldri ville tro jeg skulle møte på et slikt arrangement,. Ja mange som nok selv heller aldri ville trodd at de skulle gå i et 1.mai tog kom og gikk bak vår parole om at det var løftebrudd å legge ned Vegård før ny skole Hønefoss en eller annen gang står ferdig.. De har gjort alt de kan for å bli hørt for å påvirke politikerne til å ta de beslutningene de ønsker. Så langt må det ha fortonet seg som en kamp mot vindmøller.+
I morgen står Vegård skole på ny på sakslista til kommunestyremøtet.
Denne gangen er saken om Vegård skole skal selges til Vegårdsfjerdingen A/S , som er et non-profitt selskap bestående av bydefolket selv. Et aksjeselskap hvor alle i bygda kan kjøpe sin del, og som ønsker å videreutvikle tomta og bygningene til bygdefolkets beste, eller skal skolen og skoletomta legges ut for salg på det åpne markedet.
Det er det som står i saksfremlegget.
Det som forvirrer noen politikere, og meningmann er at en aktør som ønsker å delta i budrunden på det eventuelt åpne markedet er en investorgruppering fra Åsa. En gruppering som på mange måter har de samme ønskene og de samme planene for tomta som de mer idealistiske aktørene i Vegårdsfjerdingen A/S:. Den største forskjellen er den non-profitt biten og det at eiendommen ikke da tilhører alle i bygda men blir eid av en liten gruppe Åsa folk.
Det de politikerne som vurderer å stemme for Rådmannens forslag om å legge skolen ut på det åpne marked, og så får den gruppa som har mest kapital kjøpe eiendommen. må tenke på er at saken gjelder ikke hvem av de to grupperingene fra Åsa som skal få kjøpe eiendommen.
Blir eiendommen lagt ut på det åpne markedet kan det fort være andre interessenter som kommer på banen. 18 måls skoletomt en snau time fra hovedstaden er det flere som kan se en mulighet i.
Jeg kommer til å følge debatten fra galleriet i kommunestyresalen i morgen. Der vil jeg krysse fingrene og be en stille bønn om at denne siste kampen skal gå i bygdefolkets favør. La alle de som bor i bygda få kjøpe skolen sin.
