Så deg igjen …

Jeg satt i bilen påparkeringsplassen utenfor Kiwi og sjekket sosiale medier på mobilen.  Mitt eget lille friminutt etter en lang arbeidsdag og før helgehandel og hjem til middagslaging og helgerydding..  Noen gikk frobi bilen min på vei til bilen som var parkert ved siden av min og kastet et blikk inn i bilen min. Jeg merket blikket som stoppet opp ett par tre sekunder, og tittet opp og møtte blikket ditt. 

Du gikk bak varebilen for å sette inn varene  Jeg så ned i mobilen et par tre sekunder, kastet et blikk på varebilen ved siden av,Logoen på siden viste at det var firmabilen din. Jeg gikk ut og vi hilste raskt og ble stående og prate.  Først sånne vanlige fraser, “Så, nå er det helga” osv.  
Men tomt small-talk  er liksom ikke oss. 
SMS utvekslingen vi hadde for en tid siden hadde beroliget meg. Det jeg fryktet mest hadde ikke skjedd.  Så selv om du fremdeles var alvorlig syk, kjente jeg ikke panikken. Det var godt å se deg. Godt å se deg i aktivitet – selv om du selv synes at det ikke var stort du orket

Du unskyldte at du var litt på jobb, jeg smilte og sa at jeg trodde det var sunt at du var i aktivitet, så lenge du tok hensyn og ikke overanstrengte deg.
Du nevnte opperasjonen du venter på og som du håper du får snart. Jeg forhørte meg om sykehus, og sa de var flinke.  
Du trengte bekreftelse på at dette kom til å gå bra. At en hjerteopperasjon i grunn var peace  of cace,  Jeg er jo helsearbeider. Jeg kan selvsagt alt og gi den tryggheten. 
Jeg så deg inn i øynene og sa. “Det går nok bra.  Du vet, jeg ble hjerteopperert allerede da jeg var 18.”   Det var gått å se skuldrene som senket seg, Plutselig kom du på at, jeg hadde jo vært gjennom en hjerteopperasjon, og du hadde aldri sett på meg som syk. Jeg var jo som alle andre. Dette kom til å gå bra og du kom til å bli den du alltid har vært.

Det går bra, kjære venn. Du må aldri tro noe annet. Selv om det er mange slags hjerteopperasjoner. Du og jeg har ikke samme hjertelidelse, skal ikke ha samme opperasjon, og det selvsagt er forskell på en ungdom på 18 og en mann i 50 åra.
Men du som aldri har hatt tid til å være syk, trenger ikke bli fortalt alt som kan gå galt, alle komplikasjonene som kan komme, Du trenger bare bekreftelsen på at dette går så bra.
Så skal jeg passe på å stå på sidelinja og heie også de dagene ikke alt går rett vei, de dagene fremgangen går alt for sakte, og når du frustrert finner ut at du ikke orker noen ting.  For til syvende og sist kommer dette til å gå bra. Det må gå bra.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg