Da jeg parkerte utenfor Kiwi i dag fikk jeg øye på n “halv bil” på parkeringsplassen. En liten Peugeot. Kunne det være bilen til “Kremen”, min tidligere kollega som ble pensjonist for halvannet år siden? Vi var liksom et team, hun og jeg, og jeg savner henne så på jobben.
Ganske riktig. Da jeg kom inn i butikken fikk jeg øye på henne der hun sto og betalte i kassa. Hun puttet en og en krone på “sparebøssa” , du vet den innretningen hvor du kan putte på småpenger, og som gir deg småpenger tilbake. Jeg stoppet opp og ventet, så vi kunne ta en prat. Det tok sin tid. “Sparebøssa” likte nok ikke myntene hennes, for den spyttet en eller flere av dem ut igjen så fort hun puttet de ned i sprekken. . Men hun ga ikke opp, hun sto utortørnet å puttet mynten på igjen, gang etter gang mens køen ved kassa økte, og den unge ekspeditøren bak kassa så mer og mer utålmodig ut. Jeg lo. Mang en gang hadde vi snakket om slike “gamle damer” med småpenger – og jeg vet at hvis hun, “Kremen” hadde kommet bak en sånn i kassakø da hun var på det travleste, ja da hadde ikke hun vært så tålmodig, og hun hadde laget en morsom historie om hvor sen den gamle damen hadde vært og så hadde vi ledd godt.
Jeg husker at en gang hun skildret en slik historie, sa at akkurat sånn skulle hun bli når hun ble pensjonist, bare for å irritere folk. Og så lanserte hun en teori om at de gamle, trege menneskene i køer som teller småpenger, eller har pungen nede i portemoneen, nede i håndvesken, nede i handlenettet, nede i trillebaggen ikke er så susete og rare som vi tror. De bare gjør det for å irritere oss, og så har de hemmelige møter hvor de møtes og forteller historiene sine om hvor sinte, irriterte og utålmodige betjeningen eller andre kunder hadde blitt.
Jeg lo for meg selv. Hun var tydeligvis ute og moret seg. Der datt krykken hennes i gulvet (Når begynte hun med krykke?) Hun bøyde seg langsomt,. Tok opp krykka. Satte den fra seg mot kassa. Så et par sekunder avventende på den før hun fortsatte med å tørke kronestykker og putte de gang på gang i “sparebøssa”- Jeg lurte litt på om jeg skulle gå langsomt bort til kassa, putte på en av mine kroner, eller en femmer og “hjelpe” denne stakkars gamle damen, men tilslutt sluttet “sparebøssa å spytte ut myntene hennes, og hun og krykka kom haltende i min retning.
“Nei, nå er du blitt gammel.” sa jeg med et smil, og hun lysnet opp og nikket mens hun smilte fornøyd. Så fikk vi oss en god prat, og jeg fikk en forklaring på krykka, som nok snart ville bli parkert innerst i skapet igjen.
Når jeg blir gammel, skal jeg bli en slik gammel dame jeg og. Nå vet jeg at de bare gjør det for å irritere oss som tror verden forgår om vi ikke får betalt varene våre på sekundet.
