For en dag….

Kom meg alt for sent i seng i går. Forberedelser til sluttføring av lønnsforhandlinger og forberedelser til møte i Hovedkomiteen for Helse Omsorg og Velferd , begge ting i dag, tok sin tid.  Etter alt for få timers søvn, våknet opp, titta på klokka; 06:10.  Snudde meg rundt, så at Gamle Gubben Grå sov fremdeles. Dyttet borti han, han glippet med øynene – og jeg forklarte han at klokka var over 6, og at han hadde forsovet seg.  Lys våken,, hoppet han ut av senga og for ut av soverommet. Jeg krøllet meg sammen under dyna, lukket øynene godt igjen, og sukket fornøyd. Det er søndag, og jeg kan sove lenge….

Noe murret i bakhodet. Søndag… I samme øyeblikk som en trøtt, og forvirra Gamle Gubben Grå kom inn igjen på soverommet spratt jeg ut av senga. Herregud, klokka er 06.10.  Jeg hadde planlagt å dra klokka 06.00, jeg må dusje etter sliping av bord i går, hva skal jeg ha på meg, jeg bør få i meg mat.  Yngste Sønn, han som trenger intensiv vekking, og privatsjåfør skulle sitte på med meg, Det er forhandlinger, møter fullt program og jeg er allerede 10 minutter bak skjema for utreise…

Undrenes tid er ikke forbi.
Yngste Sønn var allerede oppe og klar.  Dusjen ble sløyfet, og vi kom oss relativt raskt i bilen.  Og jeg ankom Drammen bare 3 minutter etter skjema som nummer tre av 6.  Stålkontroll.

Forhandlinger er hardt arbeid. Det krever en våken hjerne og et klart hode.  Jeg hadde ikke en gang fått i meg en kopp kaffe.  Men kaffe ble ordnet i første særmøte, og litt senere ordnet jeg meg og en cola, og i løpet av 3 og en halv times intens hjerneaktivitet og hard jobbing var vi enige -og kunne ta hverandre i hånda og signere protokoll.  Man er sjelden helt fornøyd, men vanligvis ganske letta når man endelig er ferdig med forhandlingene.  Så og i år.

Når ble skjermen på mobilen min knust? Den var da ikke så knust i sted.

Innom en Kiwi butikk for noe å spise til en rask lunsj i bilen hjemover. Kjøreturen blir og brukt til egenevaluering.  “Jeg burde ha..” “Hva hadde skjedd hvis jeg…”   Selvevalueringen konkluderte med rimelig fornøyd, men ikke mer.  Et par irritasjonsmoment – og i grunn beundring for forhandlingskompetansen til Forhandlingsleder på arbeidsgiversiden. Han er flink.  Veldig flink.  Jeg har fremdeles mye å lære.

Et par timer på kontoret.
fikk sendt noen mail, sjekka innboksen.  Levert dosemeter, Konferert med en lege om et møte, og hørt på litt klaging fra en annen.  Skummet også over papirene til møtet i Hovedkomiteen, Rakk og noen få ord med Den Halvgale Perseren,  Vi må nok rydde plass til en skravlestund – snart.

Rådhuset.
Gledelig overrasket. Min Nestor og gamle samarbeidskammerat er innkalt som vara.  I over  ti år samarbeidet vi tett som tillitsvalgte for hver vårt forbund.  Hun har lært meg utrolig mye som tillitsvalgt, og jeg kan nok takke henne for noen av de posisjonene jeg har hatt i tillitsvalgts apparatet gjennom årene.   I høst, som pensjonist kastet hun seg inn i politikken. Jeg hadde ønsket å ha henne på vår liste, men hun  tilhørte visst et annet parti. 
Men i dag satt vi side om side i et møterom igjen, leste i hverandres papirer, pekte på setninger i teksten, blikk kontakt, svake nikk.  Gøy- og det ga resultater.  I e sakene jeg hadde bestemt meg for å få endret forslag til vedtak, fikk jeg med meg et samlet Hovedutvalg på endringer jeg foreslo – eller kompromiss jeg kunne gå med på etter litt felles drodling over mitt forslag til vi fant en formulering alle kunne samles om.  Gøy, for en opposisjonspolitiker fra et lite parti. 

Min Nestor ba om skyss hjem, og selvsagt var jeg ikke vanskelig å be.  Da fikk vi skravlet litt om andre ting og.  Vi ble enige om at vi måtte få til en kaffekopp snart.

Hjem,
Klokka var snart 20.00.  Middagen var fremdeles varm. Godt med mat.  Sliten. Deilig å synke ned i den gamle kurvstolen på trammen.  Puste inn frisk luft. Hvile hjernen.
Telefon. Svigermor. Hun ville bare takke for innbydelsen til 50 års festen min, og si i fra at hun selvsagt kom. Hyggelig det. Hun spurte litt om kleskode. Smoking? Gallakjole? Jeg tenkte raskt gjennom de jeg har bedt. En brokete samling mennesker jeg setter pris på.    På festlokalet, grendehuset på Hen. Det blir nok få med smoking, mulig noen i sid kjole. Kanskje noen i hijab og burka., Noen fulle av tatoveringer.  Kom som du vil, Svigermor. Du skal slippe å ta armhevinger i gjørma som på Gamle Grå sin femti årsdag.  (Da var vi på fjellet og hadde hinderløype og fysiske utskeielser.)  Etter at vi har vært i samme familie i over 25 år, burde du vite at jeg liksom ikke er så opptatt av det formelle.  I tillegg er hodet mitt alt for slitent til å tenke mer i dag…

Så kan skuldrene senkes.
Gamle Gubben Grå har inntatt kurvstolen ved siden av meg. Jeg jan tømme ut alt jeg har opplevd i dag, alt som har vært frustrerende, og alt som har vært inspirerende. Når jeg har snakket som en foss lenge nok, er jeg rolig. Tankene som kverner får fred. Adrenalinnivået blir mer normalt og jeg blir rolig.   Jeg har verdens mest tålmodige mann, og samtalene med han gjør at jeg kan leve det hektiske turbolivet jeg elsker.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg