Hvor er alle barna hen?

I går var en vakker sommerdag her i byen.  Det var rett under 30 grader, sol og blå himmel.  Midt på dagen gikk jeg og Kjøteren en tur.  Vi gikk gjennom et boligfelt som er populært blant barnefamilier i etableringsfasen.  Husene ligger tett i tett omkranset av små rekkehus og enebolighager og et nett av lite trafikkerte stikkveier som går til noen få hus. 
Det var lørdag ettermiddag. Klokka var mellom 14 0g 15.  Og det var knapt et menneske å se. Hvor var alle hen? J
Jeg hørte en gressklipper i en hage, og to eldre ektepar satt og småsnakket på en av terrassene.  Men hvor var alle de andre?
Her burde man hørt glad barnelatter og hvin fra trampolinene som sto med sikkerhetsnettene sine i nesten hver eneste hageflekk. 
Her burde det komme susende unger på sparkesykkel, sykkel eller rullebrett.  Man  burde hørt litt gråting når noen tryna på sykkel eller ble sprutet på med vannpistol.
Det burde sittet foreldre på terrassene.  Det burde være fedre som hengte ut klesvask og mødre som vasket bil.  Det burde ha sydet av liv. 
Men det var nesten folketomt. Man så vinduer som sto oppe i sommervarmen og oppkjørsler fulle av biler. Det var nok folk her. Inne i husene. Skjermet for sommeren, naboen
– og livet.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg