To store sønner med svært så forskjellige interessefelt, en litt bedagelig far og en ildsprutende furie av ei frue er ikke alltid en god kombinasjon. Så i dag måtte det lettes litt på trykket.
Jeg var oppe og ute med Kjøteren før 08.00. Tok oppvasken og var sur når Gamle Gubben kom subbende I pysjamas og myste mot kaffetrakteren rett før 09.00. Han så surt på meg for at jeg ikke hadde satt på kaffe til han. Så tuslet han ut for å ta en røyk.
Jeg var sur og ble ikke blidere. Da han så sutra over været og ikke bidro hverken med å tørke oppvask eller dekke frokostbordet var begeret nådd.
Jeg planlegger, bestiller, betaler, og organiserer. Alt jeg ber om er en positiv innstilling og litt praktisk bistand.
Guttene overrasket gledelig, og begge var nede til frokost klokka 9. Men stemningen var noe amper da vi bega oss ut for å gå Kyststien. Flott tur som tok en halvannen times tid.
Da vi kom tilbake, startet Gamle Gubben Grå støvsugeren. Jeg hadde nevnt at det måtte til før det kunne bli snakk om noe boklesing. Eldste Sønn sank tungt ned på en kjøkkenstol,og lurte nok på hva han måtte gjøre før han kunne kose seg med nettbrettet og TVn. Jeg og Kjøteren var i grunnen også klare for en liten hvil, men det var ikke Yngste Sønn.
Hva skal vi gjøre nå? Vi må jo finne på noe. Etter litt maskingevær, erting og irritering foreslo jeg at mannfolka kunne ta en tur til Trollkirken. En litt tøffere gåtur enn Kyststien,en litt kul grotte med en foss. Da ville de få ut litt energi, gjøre noe litt kult,og ikke minst,jeg ville få en pause. Alle forstår ar kneet mitt ikke ønsker en slik tur. Guttene syntes det hørtes greit ut,og Gubben ble med, sutret bare litt over at han ikke hadde fått lunsj.
Tror det var en lur løsning. Stemningen var bedre i kveld. Gamle Gubben Grå var fornøyd da han kom hjem til deilig bakalao og ferdigdekķet middagsbord. Guttene sutret bare litt over miďdagsvalget.
