Et hundeliv….

Det var bare det som manglet.
Den nattsvarte himmelen åpner seg, og det som til nå har vært fint regn, erstattes av store kaskader med kaldt regnvann.
I løpet av noen få minutter har jeg blitt våt til skinnet.  Kaldt natteregn strømmer nedover ryggen min, inn åpningen på V-genseren og over brystene mine. 
Jeg roper stumt ut i mørket; Hva gjør jeg her? Hvorfor er jeg her?  Men de mørklagte husene på boligfeltet gir ingen svar. 

For bare noen minutter siden lå jeg godt og varmt i senga mi og sov. Nå står jeg ute i den høststille natta og kjenner på regnet som raskt gjør meg klissvåt og kald. Verden føles ond, urettferdig og utmattende.

Kjøteren hopper glad ved føttene mine.  Han smiler slik bare en Kjøter kan smile.  “Var ikke dette en god ide?” virker det som han sier.
Nei, Kjøteren, som for anledningen er omdøpt til ford… fille-bikkje,  dette var en svært dårlig ide.  Det var en like dårlig ide som det å gi deg alle beinrestene etter kylling-middagen i sted… 

For kylling-restene er nok grunnen til at du lå og småpistret inne på det lune, gode soverommet. De er grunnen til at du galopperte mot ytterdøra straks jeg sto opp å slapp deg ut fra soverommet, og de er nok og årsaken til at du satt i hockey under naboens hekk så raskt vi kom oss ut fra egen hage.  (Jada, naboen, jeg hadde med pose.)
Kjøteren som i tidligere tider kunne meske seg med alt fra ribbebein og skinnstøvletter til glidelåser og kylling-bein uten nevneverdig virkning på fordøyelsen har fått en mer sensibel mage med årene. 
Når man som matmor glemmer det, får man ta straffen, og stå iskald og gjennomvåt i skinnet fra gatelyktene å plukke hundedritt opp i små rosa poser.

Det er et hundeeier-liv-

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg