Jeg fikk bare 4+ på engelskprøva.
Mamma vil ikke kjøpe den nye veska alle de andre har.
Jeg er for tykk.
Kjæresten min slo opp.
Det er så mange hendelser I unge jenters liv som kan virke uoverkommelig.
Svaret samfunnet gir, er å dytte i unge jenter lykkepiller. I dag har over 2.9 % av alle 17 år gamle jenter resept på lykkepiller i håndveska.
Ingen piller I hele verden kan gi unge jenter, eller andre, lykke.
Heller ikke de såkalte “lykkepillene”.
I virkeligheten er lykkepiller antidepresiva, altså medikamenter for å bekjempe depresjon, ikke skape lykke.
Ja visst er det kipt å få dårlige karakterer.
Karakterjaget blant mange I norsk skole er hevet langt over hva som er sunt og fornuftig. Og det sier jeg, som var nerd og skolelys. Ja. Det er sykt når mange forventer å få 6 I alle fag. Da jeg var ung, var den gleden forbeholdt noen ytterst få. Til tross for at jeg var nerd og skolelys, var jeg ikke en av dem Men selv om det nok var mitt hemmelige mål, puttet jeg ikke I meg piller når resultatet uteble. Jeg svelget tårene, eller lot de renne fritt i puta – og jobbet hardt videre mot andre kanskje ikke fullt så ambisiøse mål.
Jeg var ikke så opptatt av status jaget. Mangel på skinnsekk, ispastøvler eller Monclear dunjakke var ikke store nok traume til å skape depresjon hos meg. Men kanskje hos noen av klassekameratene mine. Jeg tror ikke de heller fikk piller av den grunn.
Jeg skranglet meg gjennom ungdomstiden som et vandrende skjelett. (Hvem skulle trodd at jeg I dag skulle være ei diger dundre på over hundre? ).
Jeg ble mobbet på de mest grufulle måter, og ser tilbake på ungdomsskolen og gymnastiden som den tøffeste tiden I livet mitt. Mitt eget lille helvete på jord.
Jeg var langt fra lykkelig. Det var dager livet virket mer enn litt trist, som jeg ikke så lyset i tunellen, og hvor jeg trodde alle de grusomme spådommene medelever kastet over meg.
Ingen kom noen gang til å bli glad i meg.
Jeg kom aldri til å bli gift.
Jeg var stygg som juling.
Frastøtende, ekkel ….. jeg husker ikke alle karakteristikkene -bare de som svei mest.
Jeg gråt puta våt mang en natt. Men jeg hadde aldri kjøpt løgnen om at jeg kunne bli lykkelig, få være i fred, være som alle andre hvis jeg bare spiste mange nok piller.(Mulig jeg innimellom drømte om å gi noen av de verste plageåndene små piller med cyanid – men det er en annen sak)
Kjærlighetssorg er grufullt, altoverskyggende og rett ut helt jævlig.
Jeg er 50 år, men kan fremdeles huske hvor vondt det var. Jeg var syk en uke en gang. Stengte meg inne på hybelen og røyka 20 Prince om dagen. Jeg, som var fanatisk ikke-røyker. Jeg klarte ikke å tenke på noe annet enn det fantastisk flotte menneske som ikke ville være sammen med meg lenger, på alle spådommene fra skoledagene. Ingen ingen ville bli glad i meg. Underet hadde skjedd en gang, og nå var det over. Jeg kom aldri til å få en glad dag igjen.
Jeg var til lege for å få dokumentert gyldig fravær, slik at jeg kunne være borte fra tentamen.
Jeg fikk ikke piller.
Jeg fikk ikke sykmelding.
Jeg fikk beskjed om å ta meg sammen og komme meg på skolen.
Så jeg dro hjem, åpnet vinduet, luftet ut all tobakksrøyken, vasket ned hybelen, gråt puta våt, gikk på tentamen, fikk en elendig karakter – og livet gikk videre.
Så. unge jente. Livet er vrangt, vrient og vanskelig til tider. Det er en del av det å være menneske.
Ingen opplever evig lykke, eller å vandre gjennom livet uten å møte motgang.
Lykke kan verken kjøpes for penger eller inntas i pilleform.
