Kjøteren begynner å bli en gammel hund, og han klarer ikke å gå de lange turene bestandig.  Så jeg har brukt en stund på å lete etter en ny hund.  Kjøteren skal få nyte pensjonisttida den tiden han har igjen, men en ny og yngre hund må til skal jeg klare å holde meg i aktivitet.
Vi er ikke så opptatt av rase her i huset. Jeg har overhode ikke lyst på en valp som må oppdras, s da blir det å finlese Finn.no etter riktig hund.  Vi har hatt 4 omplasseringshunder før, og det har fungert greit. Men jeg var nøye da jeg leste annonsene på Finn. Jeg hadde og noen krav til hunden og hadde bestemt meg for ikke å falle for et søtt bilde eller en trist historie.

Jeg ville ha en liten hund, men en hund som kunne klare å gå turer og ikke noen “veskehund”.  Den måtte fungere sammen med Kjøteren, den måtte ikke ha de største atferdsproblemene og den burde være vant til å kjøre bil. Mange annonser ble  lest. Jeg sendte svar på noen få.  Men var tålmodig. For meg var det viktigere å finne riktig hund, enn at vi fikk en hund til raskest mulig. 

Forrige mandag ble Turbo vår etter å ha vært her på prøve en uke. Han tok hjertet mitt med storm.

Han går godt sammen med Kjøteren.

Han er ikke store hunden.

Han trives ute i skogen og koser seg når han får løpe uten bånd 
Han er midt i blinken for oss.