Radioen står alltid på her hjemme. Den er det første jeg skrur på om morgenen, og det siste vi skrur av på kvelden.  Nyheter, musikk og småprat veksler i bakgrunnen gjennom dagen. . Nrk P1 er kanalen.  På søndag kveld er det et program som heter “Salmer til alle tider”. . I kveld surrer det ibakgrunnen mens jeg sjekker Fb, leser noen nettaviser og koser meg foran PCn.

I kveld var det mange kjente salmer, og jeg nynner med mens tankene dveler ved minner som salmene gir. 

“Han er min sang og min glede…”
Denne pleide en ungdoms flamme synge når jeg kjørte han hjem etter endt tur på byen,  Der att han, litt sammensunket i forsetet på bobla mi eller Saben min (avhengig av om det var før eller etter at bobla ble totalvrak etter at den endte på taket nede i ei grøft).Han røkte Prince, var full som en dupp og var på den tiden min store kjærlighet og min store hodepine.
I dag sendte jeg han noen varme tanker. Glad for at det aldri ble han og meg.  Glad for at han har klart seg bra, selv om alkoholinntaket var litt vel stort i ungdommen.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Neste salme.
“Ingen er så trygg i fare…”
Jeg nynner med, svakt. Kjenner klumpen i halsen. Ser bort på Gamle Gubben Grå som sitter ved siden av meg og leser avisen.  Hører han salmen? Kjenner han den igjen? Jeg spør ikke. Jeg slutter å nynne. Ser ansiktsmusklene i ansiktet til Gamle Gubben Grå som strammes.  “Ingen er så trygg i fare som Guds lille barneskare,….  Hva han tar og hva han giver, samme fader han dog bliver….. ”  Denne salmen spilte og sang vi i bisettelsen til Tiril, vår lille datter som døde i krybbedød.  Denne salmen spilte vi i bisettelsen til Anders, vår lille dødfødte sønn… 
Tankene går til mine to små som alltid er med meg, men som kanskje ikke tankene streifer like ofte lenger.  Det er noe med at man kommer aldri over det å miste et barn, men man bærer det med seg som en del av livet. 

“Ungdommens frelser…”
Jeg synger høyt med. Denne salmen har jeg alltid vært glad i. Vi sang den i speideren da jeg var ung.  Speideren står for meg som masse fine minner og gode opplevelser. Jeg vet Gamle Gubben Grå har det på samme måte.  Speideren var en viktig del av oppveksten til oss begge. Det var også der vi traff hverandre.

Salmene bragte med seg minner, følelser og refleksjoner i kveld og etterlot en god og trygg stemning. Det finnes en trygghet som er større enn oss.